Prolog

Faglig innhold og organisering

Fagstoff

Århundrene.Det fagstoffet som gjennomgås i modul 2, plasserer seg i de tre første århundrene av det historiske avsnitt som gjerne kalles ”Den nyere tid” – dvs. 1500-, 1600- og 1700-tallet. Disse århundrene er kanskje de mest storslåtte og spektakulære overhodet, innenfor europeisk kunst, musikk og litteratur – noe det er lagt vekt på å vise også i våre fagartikler.

Epokene. Presentasjonen av fagstoffet følger de estetisk-stilistiske epokene det har vært vanlig å inndele disse tre århundrene i, i de tradisjonelle litteraturhistoriene: Renessansen (1500-tallet), barokken og klassisismen (1600-tallet) og opplysnings- og følsomhetstiden (1700-tallet). Hver av disse epokene er nedenfor gitt en generell beskrivelse, som innledning til gjennomgåelsen av de enkelte pensumverkene. Andre aktuelle perioder/periodebetegnelser (som f.eks. manierisme og rokokko) har ikke fått egne artikler, men berøres likevel i andre sammenhenger.

Tyngdepunkter. De nevnte epoke-presentasjonene er ett (av to) tyngdepunkter i det fremlagte fagstoffet. Det andre – og aller viktigste – er gjennomgåelsen av syv utvalgte primærforfatterskap og hovedverker fra verdenslitteraturens øverste hylle; Cervantes: Don Quijote og Shakespeare: Hamlet (1500-tallet) – Molière: Tartuffe og Racine: Fedra (1600-tallet) – Fielding: Joseph Andrews, Sheridan: The Critic og Goethe: Faust I (1700-tallet). Sammen med den generelle forståelsen av de fire epokene bør det legges stor vekt på arbeidet med disse verkene (slik det er gjort også i de angjeldende artiklene her).

Øvrige fagstoff. Ved siden av de syv hovedverkene (innenfor epikk og dramatikk) presenteres det artikler også om tekster av noe mindre omfang, hentet fra alle de tre aktuelle århundrene. Det gjelder først og fremst den tredje av hovedgenrene (lyrikk), representert med til sammen tretten enkeltdikt. Videre gjelder det forskjellige typer korttekster – til sammen tre, og utdrag fra periodens skrifter om litteratur (historisk poetikk) – også tre tekster. Særlig de siste kan med fordel leses i nær sammenheng med de hovedverkene de er knyttet opp til, rent tekstlig. Endelig hører det med et lengre utdrag fra grunnfagets basisverk i verdenslitteraturens historie, som bør leses fortløpende gjennom hele studiet. Nyttig bakgrunnsstoff om de enkelte forfatterskapene som står på pensum, finner man ellers i de forfatterportrettene som innleder de respektive verksgjennomgåelsene her.

Det er også en forutsetning at man, under det samlede grunnfagsstudiet på nettet, arbeider aktivt innenfor det etablerte metoderommet, og slik skaffer seg praktisk erfaring med tekstanalyse og de tre genrebaserte metodebøkenes viktigste begreper og analyseredskaper.

Artiklenes rekkefølge. Med hensyn til århundrer og stilepoker er fagartiklene i all hovedsak historisk-kronologisk organisert, slik at de større linjene i estetiske interesse- og smaksskifter skal kunne tre klarest mulig frem, og slik at viktige historiske og samfunnsmessige forandringer kan bli best mulig belyst i fremstillingen. Innenfor den enkelte epokes ramme er imidlertid dette kronologiske prinsippet delvis fraveket. For å lette studentenes arbeid har vi her heller knyttet sammen tekster innenfor samme hovedgenre, eller også tekster det av tematiske grunner kan være fruktbart å se i sammenheng. Artiklenes rekkefølge er derfor stedvis pragmatisk begrunnet, selv om det overordnede grepet altså er historisk-kronologisk.

Tverrestetisk profil

I motsetning til det tradisjonelle grunnfaget i allmenn litteraturvitenskap er denne nettversjonen ikke primært genrehistorisk anlagt. På grunn av moduliseringen av grunnfaget og det nye mediet som anvendes, har vi funnet det riktigst – og også mest spennende – å etablere konteksten for verksstudiene innenfor ”modul-århundrenes” egen, alminnelige kunst- og kultursfære. Det betyr at det – særlig i de fire epokepresentasjonene og i gjennomgåelsen av de syv hovedverkene – vil bli trukket linjer til, og sammenligninger med samtidens arkitektur og skulptur – malekunst – musikk, sang og dans – og likeså tidens filosofi og alminnelige samfunnsmessige og politiske forhold. Selv om vår vinkling på det litterære fagstoffet altså er utpreget tverrfaglig og tverrestetisk, er det likevel ikke påkrevet med spesialkunnskaper i filosofi eller om andre kunstarter for å kunne følge med i fremstillingen.

Illustrasjonene. Det nye mediet har også gitt helt andre muligheter enn det som er praktisk mulig i ordinær undervisning, til å gjøre bruk av et rikt utvalg av illustrasjoner. Vi tror at dette gir nettutgaven av modul 2 helt spesielle kvaliteter. Som tidligere nevnt, beskjeftiger vi oss her med det kanskje mest storslåtte og spektakulære historiske avsnitt i hele den europeiske kunst- og kulturhistorien – noe en utstrakt bruk av illustrasjoner tillater oss å dokumentere, sågar til overmål. Det gir seg således selv at artiklene inneholder et rikt utvalg av stillbilder, over et meget bredt felt av kunstarter, motiver, modaliteter og stemningsregistre. Eksempler fra de forskjellige epokenes mangfoldige musikk- og sangliv er også et obligatorisk innslag – mens flere serier av stillbilder, koblet til relevante musikk-kutt, tillater oss å illustrere så forskjellige innslag i epokens kulturliv som formasjonsdans ved hoffet og kastratsang i operaen. Opplesninger av enkelte særlig klangfulle utenlandske dikt er også innlagt i tekstgjennomgåelsene.

Videre har vi gjort bruk av relevante klipp fra nyere spillefilmer innenfor genren ”kostymedrama”, særlig for å kunne ”sette” den helt spesielle atmosfæren ved periodens eneveldige fyrstehoff, der mange av de viktigste forfatterne jevnlig oppholdt seg. Likeså har vi anvendt klipp fra eldre og nyere spillefilmer som tolker våre syv hovedverker. Særlig glade er vi for å kunne tilby en rekke lengre klipp fra NRK/TVs rikholdige arkiv, med norske tolkninger av europeiske sentralverk fra vår historiske periode (Cervantes, Molière, Racine). Ikke minst er disse siste klippene verdifullt materiale når man skal diskutere mulige tolkninger av de angjeldende verkene.