Prolog

Innledning

Hoveddelen av kommentarene til denne modulen er knyttet til  de enkelte pensumtekstene. Disse kommentarene tar sikte på å gi nødvendig bakgrunnsinformasjon  samt å klargjøre vanskelige punkter. De er ikke ment å være sammendrag av artiklene. Hovedarbeidet vil bestå i lese pensumartiklene og best mulig relatere dem til hverandre, slik at studentene skaffer seg en historisk og systematisk oversikt over det tyvende århundrets litteraturteori. Intervjuene om de litteraturteoretiske hovedretningene sammen med de anbefalte lærebøkene er viktige hjelpemidler til å se artiklene i en slik sammenheng. Nettkommentarene er organisert som følger:

1. Hva er moderne litteraturteori?
2. Hvordan arbeide systematisk med teoretikerne på pensum?
   1. forfatter - verk -leser - verden
   2. fornuft, handling, følelse
   3. litteraturteoretiske skoler
   4. spørsmål som kan stilles til alle pensumtekstene
3. De fire hovedfeltene i pensum
   1. Tekst og tolkning
      • Monroe C. Beardsley
      • Paul Ricouer
      • Wolfgang Iser
      • Shoshana Felman
   2. Poetikk og retorikk
      • Viktor Sjklovskij
      • Roman Jakobson
      • Gérard Genette
      • Paul de Man
      • Harold Bloom
   3. Litteratur og samfunn
      • Georg Lukács
      • Th.W. Adorno
      • Stephen Greenblatt
      • Jane Tompkins
   4. Subjekt og skrift
      • T. S. Eliot
      • Jean-Pierre Richard
      • Roland Barthes
      • Michel Foucault
      • Hélène Cixous
      • Julia Kristeva

Pensumets skjønnlitterære tekster dukker opp i arbeidsoppgavene som er plassert til slutt i hver artikkel om de enkelte teoritekster. De fleste teoritekster kan tenkes både abstrakt i forhold til hverandre og konkret i forhold til hva slags konsekvenser de har for hvordan vi leser og forstår litterære verk. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på følgende: Litterære tekster analyseres/tolkes først og fremst ut fra de prinsipper/teknikker/metoder vi lærer om innen litteraturanalyse og -tolkning, sjeldnere direkte ut fra teoretiske tekster. Litteraturteorien lærer oss først og fremst å reflektere over analyse og fortolkning. Deres relevans for analyse og tolkning er derfor noe diskutabelt, noe som i seg selv kan gjøres til gjenstand for teoretisk refleksjon. Det vil likevel alltid være nyttig å stille følgende spørsmål: Hvilken teoretisk tekst er mest relevant for å analysere akkurat denne litterære teksten? På hvilken måte er den relevant? Hvorfor er den relevant?