Brave New World har gjort det kunststykket å holde seg relevant i over 90 år. Uansett om man liker boka eller ikke, så kan man ikke unngå å anerkjenne at den er forut for sin tid. Jeg er en av de som liker boka. Konseptet er det jeg liker best, men den byr på noen observasjoner og gullkorn innimellom. Det private er forbudt og konsumerismen og massekulturen har tatt over. Bruk-og-kast-samfunnet fremstilles her på sitt aller mest nifse. Til og med dagens kjendiskultur tas på kornet her. Det er en science fiction-roman som naturlig nok er preget av tiden den er skrevet i, med tanke på kultur og ikke minst kvinnesyn. Og den utilitaristiske ideen om å kvantifisere lykke var ikke ny i 1932. Men måten det fremstilles på her, hvor lykke er noe som er nærmest nødvendig for å overleve, er veldig interessant. Alt man foretar seg skal være for å oppnå noe utenfor en selv. Målet er kanskje ikke mest mulig lykke, men snarere minst mulig ulykke.
Actual happiness always looks pretty squalid in comparison with the overcompensations for misery. And, of course, stability isn’t nearly so spectacular as instability. And being contented has none of the glamour of a good fight against misfortune, none of the picturesqueness of a struggle with temptation, or a fatal overthrow by passion or doubt. Happiness is never grand.
BRAVE NEW WORLD, Aldous Huxley
Brave New World – Aldous Huxley (1932)
Bernard er misfornøyd med tilværelsen i fremtidens London, til tross for at han er en Alfa plus i det sosiale hierarkiet. Han lever i et storsamfunn av genmanipulerte og masseproduserte mennesker som lever livene sine på et samlebånd. Men Bernhard liker ikke golf og han ønsker seg dypere relasjoner. Og dette gjør ham annerledes enn de andre, noe Bernard oppdager at han liker. Da han reiser på ferie til et reservat i New Mexico sammen med venninnen Lenina, møter han villmannen John og moren Linda. Linda kommer opprinnelig fra London, og Bernard skjønner straks hvordan han skal bruke dem for å skape oppstandelse i det velordnede samfunnet. Han tar med seg John og Linda tilbake til London, og når John proklamerer at han forbeholder seg retten til å lese poesi, og til å være ulykkelig men fri, snus alle deres liv på hodet.
Oh brave new world, let your indulgence set me free.
Det er vanskelig å forklare hva Brave New World handler om uten å gjenfortelle hele boka. Hele samfunnet er skapt for å styre hvordan karakterene tenker og handler, noe som gjøres veldig tydelig for leseren ved at vi får bli med bak scenen. Bunnlinja er at dette er en verden hvor målet er mest mulig lykke for flest mulig, hele tiden. Ingen har foreldre, alle blir klekket i fabrikker. Ingen har dype kjærlighetsforhold, de har tilfeldig sex og orgier. Alle spiller golf, ser actionfilmer på kino. Ingen blir gamle eller syke. Og når noe blir ødelagt så kastes det. Mye av dette var skremmende velkjent for meg og det blir mer og mer aktuelt ettersom samfunnet vi lever i fortsetter å søke etter minste motstands vei for oss alle. Og jeg tolker tittelen Brave New World som en henvisning til at alle fremskritt og all modernisering har med seg noen ubehagelige blindpassasjerer som krever grundig refleksjon. Fordi hva er egentlig et liv uten noen form for smerte?
Det uhyggelige ligger og lurer
Moderne forskning viser oss at det som gir mennesker mest lykke er de tingene vi gjør for oss selv, som ikke har noe annet mål enn å gi glede. Som å lese en god bok, gå i skogen, eller være sammen med venner og familie. I Huxleys verden er dette ansett som distraksjoner. Som mulige kilder til fri refleksjon eller ubehag. Tittelen er hentet fra Shakespeares The Tempest, og villmannen John eier en utslitt Shakespearesamling som blir et viktig symbol på frihet. Fri vilje og individualitet er nærmest ikke-eksisterende i denne virkeligheten. Mellommenneskelige relasjoner skal drive samfunnet videre. Musikk og sang eksisterer for å indoktrinere barn og voksne med ideologi. Brave New World er utvilsomt en uhyggelig dystopi. Huxley sier mye i en ganske liten bok, og den kan virke springende og overfladisk til tider. Derfor blir det aldri skummelt eller gripende, men den tvinger leseren til å tenke. Og det uhyggelige ligger og lurer. Kanskje fordi samfunnet han beskriver ligner så mye på samfunnet vi lever i nå.
Brave New World var spennende lesning og den var veldig gøy å diskutere i bokklubben. Den er ingen ny favoritt, men jeg trivdes veldig godt i dette universet og skulle egentlig ønske at boka var litt lengre og gikk mer i dybden. Gi meg mer hjernevask og mer orgy porgy. Gi meg mer dystopi og enda mer av det uhyggelige. Dette er en sjanger jeg trives godt i og vil utforske mer. Så kom gjerne med anbefalinger.
1001 Bøker
Jeg jobber jevnt og trutt med å lese bøker fra lista 1001 Bøker Du Må Lese Før Du Dør. Brave New World står på den lista, og så langt har jeg lest 84 av bøkene. Det vil si omtrent 8 % noe jeg er fornøyd med. Hvis du vil lese om noen av disse bøkene så kan du klikke HER.
A ROOM OF MY OWN
det är mycket länge sedan jag läste den, men jag minns ett diffust obehag. vore kanske dags för omläsning. tack för smakebiten!
Em
Jeg har ikke lest den før nå. Andre forteller meg at den er verdt å lese igjen 😊 God søndag!
Lottens Bokblogg
«Brave new world» är ett uttryck som man så väl känner igen. Men jag har aldrig läst den.
Em
Den er absolutt verdt å lese. Jeg syntes den var veldig interessant og skremmende relevant.
Lena
Tack för smakbiten. En helt okänd bok för mig.
Em
En klassiker! God søndag 😊
Bokdivisionen
Ja, man borde kanske ta och läsa den här?
Em
Ja jeg syntes det var god bruk av tid 😁 Den er kort og interessant.