1001 Bøker: GIOVANNI’S ROOM av James Baldwin

Giovanni’s Room fra 1956 er en liten perle som etterlot seg mange motstridende følelser i meg. David er en karakter det var vanskelig å like, mye fordi han ikke liker seg selv. Han liker ikke andre menn og han liker heller ikke kvinner. Han reiser til Paris for å finne seg selv, og det blir en sjelsettende opplevelse. David forlater USA sammen med kjæresten Hella for å oppleve Europa og for å få familien og livet sitt på avstand. Gjennom fortellingen reflekterer han over forholdet til faren, kjæresten, seg selv, og Giovanni som han møter i Paris. Kjønn, seksualitet og identitet er viktige temaer. Disse temaene belyses gjennom det jeg opplever som Davids selvforakt.  

Perhaps, as we say in America, I wanted to find myself. This is an interesting phrase, not current as far as I know in the language of any other people, which certainly does not mean what it says but betrays a nagging suspicion that something has been misplaced. I think now that if I had any intimation that the self I was going to find would turn out to be only the same self from which I had spent so much time in flight, I would have stayed at home.

GIOVANNI’S ROOM, James Baldwin

Giovanni’s Room – James Baldwin (1956)

David og kjæresten Hella skiller veier på ferden gjennom Europa når han reiser til Paris og hun til Spania. Ekteskap ligger i kortene, men i Paris møter David bartenderen Giovanni. Det vokser frem en vill og uhemmet lidenskap mellom de to, hvor David etter hvert flytter inn på hybelen til Giovanni. Rommet er falleferdig og mørkt, og David uttrykker et sterkt ubehag over hele sin livssituasjon. Likevel er det noe ved Giovanni som holder ham der. Tvilen omkring moral og samfunnets trange normer, sammen Davids forventninger til seg selv som mann, blir vanskelig å bære. Og når Giovanni blir arrestert, forsterker det hans personlige krise.


Å finne seg selv.

Giovanni’s Room etterlater et sterkt inntrykk fordi David er en sterk karakter. Til tross for at han ikke vet hvem han er, hvem han elsker, eller hvor han hører til, så har han mange klare meninger om livet og eksistensen. Han utviser gjentatte ganger en forakt både for det feminine og det maskuline. Og det tenker jeg kommer av at han ikke føler seg hjemme i noen av de stereotypiske kjønnsnormene. Giovanni sitt mugne og mørke rom i Paris blir et bilde på de innestengte og giftige kategoriene som ikke evner å romme Davids identitet. David reflekterer tidlig usjenert over sine homoseksuelle erfaringer, og han lener seg inn i den stormfulle lidenskapen han opplever sammen med Giovanni. Men det er alltid noe som er litt feil, noe som ikke helt passer. Og det er her romanen er på sitt beste.

Karakterene Hella og Giovanni viser frem to verdisystemer, to kulturer, og to versjoner av David. Hella er den selvstendige amerikanske jenta som kan gi David et forutsigbart liv med ekteskap og hus med stakittgjerde. Giovanni er en utemmet og skamløs italiener som utfordrer Davids trange forestillinger om kjønn og om kjærlighet. Og disse to sidene av David er uforenlige. Den ene er heller ikke bedre enn den andre. Etter hvert som David oppdager nye sider ved seg selv er det som om han mister noe som han aldri kan få tilbake. Og denne skildringen viser tydelig hvor vondt det kan gjøre å oppdage seg selv og hvem man er. Han gjør gjentatte forsøk på å finne tilbake til det trygge og velkjente, men uten å lykkes. Og som leser spør jeg meg selv om han egentlig ønsker å lykkes?

Å miste seg selv.

Det er lite å heie på eller juble over i denne fortellingen. Det eneste må være råskapen og ærligheten til forfatteren og David som forteller. Vi kan selvfølgelig heie på David, men det er vanskelig for meg. Giovanni’s Room er langt i fra en solskinnshistorie. Og Davids homofobi og forakt mot det feminine og det kvinnelige er ubehagelig å lese. Samtidig så bygges det opp en fengslende kompleksitet som gjør det at jeg ikke liker David til en uviktig faktor. Det at jeg ikke likte ham gjorde ham enda mer spennende. Prosessen hans med å finne og miste seg selv gjør fremdeles like vondt. Kanskje enda vondere, fordi det er åpenbart at han står i en håpløs situasjon. Og det er en situasjon som gjør ham til en nokså ugrei type. Man må helt klart ta av seg de «woke» brillene sine for å orke å grave seg ned i dritten som omgir David og resten av karakterene. Men det er utvilsomt verdt det.


Nygjerrig på LGBTQI+-litteratur?

Da kan du lese fantastiske At Swim, Two Boys av Jamie O’Neill eller Young Mungo av Douglas Stuart. Edouard Louis byr på et interessant perspektiv på identitet i Forandre Seg: Metode, eller du kan gå for reinspikka romantisk feelgood med Red, White and Royal Blue av Casey McQuiston.


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

8 kommentarer

  1. James Baldwin känner jag till men inte den här romanen. men den verkar mycket intressant. tack för smakebiten!

    • Ja, den er veldig interessant. Jeg vil lese mer av Baldwin etter hvert 🙂 God søndag!

  2. Kände inte till den här men låter som en intressant bok. Tack för smakbiten!

  3. Jag har helt missat Baldwin men googlade lite och han verkar intressant!

  4. Känner till författaren men har inte läst något av honom. Tack för smakbiten!

    • Denne er kort og intens og et fint sted å starte om du er nysgjerrig 😉 God søndag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *