Moralsk ambiguøse karakterer er noe jeg elsker. Så mitt møte med antihelten Maurice Swift i John Boynes A Ladder to the Sky fra 2018 har vært et lykketreff. Man kan kalle Maurice en sjarmerende opportunist eller en hensynsløs sjarlatan. Alt kommer an på ens eget ståsted. Boyne har klart å fremstille Maurice sånn at det er mulig å stå i hans sko uten å hate ham. Jeg følte meg ikke begrenset av mitt eget moralske ståsted i møtet med grenseløse Maurice. Måten han fremstilles gjennom romanens mange ulike karakterer og fortellerstemmer viser frem viktigheten av vår unike forståelseshorisont i møtet med andre mennesker. Maurice sin opplevelse av seg selv og sine handlinger skaper gnisninger og spenning igjennom hele fortellingen. Og tematiseringen av identitet, moral og fortellerkunst tar romanen til et nytt nivå.
I had told the truth, or a version of it, anyway.
A Ladder to the Sky – John Boyne
I A Ladder to the Sky møter vi den unge Maurice Swift på et hotel i Vest Berlin i 1988. Den aldrende forfatteren Erich Ackermann bestemmer seg for å ta Maurice under sin vinge og introdusere ham for den litterære sfæren. Samtidig undrer han seg over sine egne intensjoner for vennskapet med den vakre og karismatiske ungdommen. Maurice viser seg å være ekstremt ambisiøs og skruppelløs i sin søken etter suksess og anerkjennelse. Vi blir kjent med ham igjennom blikkene og stemmene til hans første velgjørere, hans kone, og til slutt ham selv. Og spenningen ligger i hvordan hans liv og identitet plukkes fra hverandre. Til slutt må vi stille oss spørsmålet om det egentlig finnes noen sannhet om vår antihelt Maurice Swift.
Antihelten Maurice Swift
Maurice Swift er en ganske fæl fyr, bare for å ha det sagt. Uavhengig av hva man mener om ambisjon og sosial klatring, så skjønner vi raskt at man bør passe seg for Maurice. Og det er her romanen er så utrolig interessant. A Ladder to the Sky er en historie om begjær og skam, om moral og ambisjon, og om historie, samfunn og kunst. Boka er tredelt, med fire ulike fortellerstemmer, og viser til hvordan vi formes av våre omgivelser. Hvordan vi uttrykker oss og hvordan vi oppfattes av andre. I møtet med Maurice må man stille seg selv vanskelige spørsmål om forskjellen mellom handling og fravær av handling. Og ikke minst om forholdet mellom eget og andres ønsker og begjær. Vi må også vurdere om opportunisme og et fravær av moral er bedre eller verre enn å handle med onde hensikter.
“A whore will never cheat you, they have too much integrity for that. But you, Mr. Swift, you give the profession a bad name.”
Kreativitet og integritet
Maurice som forfatter er kjempespennende fordi det viser frem ulike perspektiver på originalitet. Tematiseringen av kunstnere og kreative prosesser er interessant, fordi det viser oss litt av hva som foregår bak sceneteppet. Hvordan blir ideene til? Hva er kvalitet? Hvor preget blir man av å bli vurdert og sammenlignet med andre? Jeg likte godt delen av boka som fortelles av karakteren Gore (et pek mot virkelighetens Gore Vidal) hvor vi kommer inn på ambisjon, anerkjennelse og kunstens holdbarhet. Gore blir ikke oppslukt av Maurice sin karisma og har et helt unikt syn på den unge parasitten. Han ser at Maurice verken forstår vennskap eller kjærlighet og at suksess ikke kan måles i kortsiktig salg eller kjendiseri. Integritet er dessverre ikke noe Maurice Swift forholder seg til. Men Gore viser oss at man både kan være raus og aksepterende, og samtidig sette foten ned i møtet med andres skadelige atferd.
Romanens slutt var helt nydelig, finger-lickin-good, og velter seg i all relativismen som vi har møtt i Maurice og hans venner og bekjente. Fortellingen er full av drama og sex og spenning, og viser frem kreativitet og fortellerkunst på svært underholdende vis.
Liker du antihelter?
Hva med å lese om den nådeløse politikeren Karoline Blicher i Karolines Kjærlighet av danske Kim Leine? Eller den tragiske skikkelsen Mungo i skotske Douglas Stuarts hjerteskjærende roman Young Mungo. Antihelten og spørsmål om moral er fremtredende i den moderne klassikeren A Secret History av Donna Tartt, og i populære If We Were Villains av M. L. Rio. Her er det mye å velge mellom! God lesing <3
Lottens bokblogg
Ja, det är knepigt det där. En del vill gilla karaktärerna, men jag som läser mycket spänning behöver inte göra det. Men de måste intressera mig, och på något plan vill jag förstå dem även om de har helt annan inställning än jag. Jag gillade inte Young Mungo men det berodde inte på karaktären i sig.
Em
Det er spennende å få innsikt i karakterer som tenker helt annerledes enn en selv. Av og til er det godt å bli kjent med noen som man ikke liker så godt 🙂
Bokdivisionen
Den låter läsvärd!
Em
Absolutt! Den var veldig underholdende.