A THOUSAND SHIPS av Natalie Haynes

Trenden med å fornye og modernisere gresk mytologi i populærlitteraturen lever i beste velgående med A Thousand Ships. Og jeg likte boka veldig godt. Men nå tar mytologien og jeg en velfortjent pause fra hverandre. Denne boka var en perfekt avslutning på forholdet, fordi den trekker de store linjene, og forteller intense menneskelige historier om kjærlighet og tap. Tittelen refererer til de tusen skipene som seilte mot Troja for å hente hjem den vakre Helena av Sparta, som er en historie mange av oss kjenner fra før. Men dette er utelukkende kvinnenes fortelling. Og Haynes inkluderer alle kvinnene. Trojanerne, grekerne og gudinnene får alle en plass i denne fortellingen. Perspektivet flytter seg sømløst mellom karakterene og det var en fornøyelse å høre den på lydbok, lest av forfatteren selv. Til tross for at mye var velkjent så føltes det allikevel nytt og spennende.

This is a women’s war, just as much as it is the men’s, and the poet will look upon their pain – the pain of the women who have always been relegated to the edges of the story, victims of men, survivors of men, slaves of men – and he will tell it, or he will tell nothing at all. They have waited long enough for their turn.

A THOUSAND SHIPS, Natalie Haynes

A Thousand Ships – Natalie Haynes (2019)

Musen Calliope er fortelleren av historien om kvinnene i den Trojanske krigen. Vi kastes inn midt i historien på samme måte som i Illiaden, hvor Troja har falt og krigen er over. Men Calliope gir oss kvinnenes perspektiv fra start til slutt. Vi møter gudinnene som danner bakteppet for konflikten. Vi får høre historien til Penelope som sitter på Itaka og venter på at Odyssevs skal komme hjem. Og vi får høre fra prestinnene og amasonene, og alle som på sin måte har kjempet, vunnet og tapt. Mange av kvinnene som helt uforskyldt ender med å miste absolutt alt i løpet av fortellingen behandles med like stor viktighet som gudinnene og krigerne. Det er en dyster saga, men igjennom Calliope og de andre kvinnene får vi se et helt samfunn fullt skjebner som tidligere har vært i skyggen av de episke heltene.


Magisk men tragisk

Boken er vakkert skrevet med et poetisk tilsnitt, på samme måte som de originale fortellingene. Og fordi det er en smertefull beretning om krig og tap, så gjør det mye for historien at den har noe vakkert ved seg. Den utforsker også hvorfor historiene om kvinner, når de fortelles, ofte omtales med andre ord enn mennenes historie. Menns død er episk mens kvinners død er tragisk, skriver Haynes. Og det er en tanke som kommer tydelig frem både språklig og gjennom historien og karakterene. Jeg ble litt ekstra grepet av fortellingen til Penelope, fordi hun er en karakter som jeg kjenner godt fra før. Her får hun en stemme, som både er skarp og sårbar. Man trenger ikke kjenne til Penelope for å forstå frustrasjonen ved å leve sitt liv lenket til en annen person som knapt vier henne en tanke. Penelopes historie opplevde jeg som spesielt relevant og moderne.

Yrende indre liv

Boka er en skildring av krig og alt som følger med. Og den menneskelige tragedien som følger med krig har nok ikke forandret seg så mye over de siste tre tusen årene. Det skjer ingenting revolusjonerende i A Thousand Ships, og det er ikke boka man leser for handlingen eller spenningens skyld. Det er en bok man leser for å være en del av historien til alle de tidligere tause kvinnene. Tanken er heller ikke ny, men jeg synes Haynes løser det på en veldig god måte. Jeg opplevde fortellerstemmen som veldig troverdig og jeg blir grepet. Vinnerne og taperne får like mye plass og karakterenes indre liv skildres med presisjon. Det er generelt mye indre liv som finner sted i fortellingen, til tross for at vi befinner oss i en krig.

Jeg vil absolutt anbefale lesere som er interessert i gresk mytologi eller feministiske omskrivninger å lese A Thousand Ships. I alle fall å høre den på lydbok. Det var en nydelig opplevelse og jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å ta akkurat dette perspektivet. Det var flott å høre Haynes lese. En bok som passer perfekt i vårsola.

I have sung of the women, the women in the shadows. I have sung of the forgotten, the ignored, the untold. I have picked up the old stories and I have shaken them until the hidden women appear in plain sight.

A THOUSAND SHIPS, Natalie Haynes

Mer mytologi?

Da kan du prøve Madeline Millers nydelige Circe eller The Song of Achilles, eller du kan prøve deg på høylytte The Silence of the Girls. Ellers har Stephen Fry skrevet to flotte bøker om samme tema. Enjoy!


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

4 kommentarer

  1. Tack för smakbiten! Jag tycker om Natalie Haynes böcker och vill läsa denna.

  2. En bok som jag inte läst. Tack för smakbiten. Snyggt omslag.

  3. har inte läst något av Natalie Hayes tidigare. men jag har läst Miller och Barker. men Stephen Fry har jag bara lyssnat till. tack för smakebit och tips!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *