Gwyn whispered, “I am the rock against which the surf crashes.” Nesta straightened at the words, as if they were a prayer and a summons. Gwyn lifted the blade. “Nothing can break me.”
Sarah J. Maas
Enda mer ACOTAR i monitor -takk!
Jeg trodde ikke jeg trengte en fortsettelse av ACOTAR-universet, men det gjorde jeg visst. Og for en reise det har vært. Alt har ikke vært bra. Eller enkelt. Og jeg har noen problemer med boka som er vanskelige å ignorere. Men mye har vært bra og det har vært gøy å lese. Gleden jeg følte den dagen A Court of Silver Flames kom ut og jeg lastet den ned til lesebrettet mitt var nærmest barnlig. Litt sånn julaften-aktig. Den nyeste boka i serien er enda mer karakterdrevet enn de foregående og det fungerer bra. Jeg liker verdensbyggingen og det episke dramaet som er utgangspunktet for serien. Men utforskningen hva det dramaet kan gjøre med psyken er vel så interessant. Og det er der vi starter. Med Nesta Archeron, i etterdønningene av den store krigen mot Hybern. Teksten inneholder ikke spoilere, men jeg mener jo en del ting om boka og ACOTAR. Så vet dere det.
A Court of Silver Flames – Sarah J. Maas (2021)
A Court of Thorns and Roses-serien, bok 4
Historien starter med Nesta Archeron, Feyres søster, etter at krigen mot Hybern er slutt og asken har lagt seg. Og Nesta sliter veldig. Men nekter å motta hjelp fra Feyre og resten av gjengen. Hun er for stolt og for ødelagt, ifølge henne selv. Så fyll og tilfeldig sex brukes som et lite plaster på et stort blødende sår. Men Feyre får presset igjennom et siste forsøk på å hjelpe søsteren. De tar henne med til The House of Wind hvor hun skal trene med Cassian og jobbe i biblioteket. Velment rehabilitering. Om enn noe motvillig fra Nestas side. Verdenen deres er fremdeles truet og Nesta er i besittelse av store ukjente krefter som kan skifte maktbalansen i samfunnet. Men Nesta må hjelpe seg selv før hun kan hjelpe noen andre. Og krigeren Cassian er den eneste som når inn til henne.
Noe likte jeg godt og noe likte jeg dårlig.
Jeg likte veldig godt relasjonene som utvikler seg mellom Nesta, Gwyn og Emerie. For meg er dette sjelden kost. De er alle kvinner med traumer, PTSD og depresjon, men som på sine egne vis kjemper seg tilbake til livet. De er støttende og forståelsesfulle og de blir sterke sammen. Jeg likte forholdet til Nesta og Cassian. I alle fall den romantiske biten. Beskrivelsene av sexscenene er for grafiske og overdrevne for meg. Og de kommer (no pun intended) for hyppig. Jeg opplevde at Cassian var kompleks nok til å ta innover seg Nesta sine betydelige problemer, og at han var villig til å støtte henne. Og sånt får hjertet mitt til å banke litt ekstra fort. Resten av «gjengen» derimot, som straffer Nesta for å slite psykisk, kan drite og dra for min del. At hun stadig vekk ber om unnskyldning for å bli trigget, ha lavt selvbilde og selvmordstanker, provoserer meg. Hun blir brukt som et våpen når de trenger henne og så satt tilbake i skammekroken. Og Rhys som var en karakter som jeg elsket, har nå blitt den jeg liker dårligst. Sorry Rhys, men faen heller. Cassian derimot har fått en stor stjerne i boka.
Kule kjipe kvinner, volum 2
Nesta tar på mange måter opp tråden til Bryce fra Maas’ urbane fantasy A House of Earth and Blood. De er begge karakterer som jeg liker. Kule kjipe kvinner. De virker nokså usympatiske i starten, men veldig interessante. De har karaktertrekk som ofte settes høyt hos menn og lavt hos kvinner, og det liker jeg. Det er noe jeg liker med ACOTAR-universet generelt. Utforskningen av psykisk helse i en fantasy-setting er nytt for meg og noe jeg fant veldig spennende. Relasjonen mellom Nesta og Cassian var selvfølgelig det beste med boka, og de utfordrer hverandre og virker mer realistisk enn hva jeg har lest fra Maas tidligere. Men jeg er egentlig litt lei meg for at de andre karakterene behandlet Nesta så utrolig dårlig. Skjerpings Maas! Jeg kunne raljert om dette over flere sider. Men jeg skal la være. Var denne boka nødvendig for ACOTAR-serien? Nei. Men fikk jeg hjertebank av den? På godt og vondt – JA!
Fantasy fantast
Jeg overrasket meg selv over å ha blitt så glad i å lese fantasy, og jeg har skrevet om ACOTAR tidligere, samt romaner som Who Fears Death og fantastiske Trail of Lightning. Gleder meg til fortsettelsen på Crescent City-serien til Maas. Og vil gjerne ha anbefalinger på annen god fantasy. God søndag!
Åsa
Inte läst något av Sarah J. Maas, men är lite nyfiken på böckerna. Tack för smakbiten.
Em
Jeg har likt det jeg har lest. Om jeg er litt uenig med henne av og til så er jeg i det minste engasjert 🙂
Birthe
Virker som en spennende serie, selv om du også har noen ankepunkter. Jeg skal notere meg den, men har allerede noen uavsluttede serier 🙂
Em
Den er veldig spennende og jeg er veldig investert, selv om at jeg ikke alltid er enig med det som skjer. Slukte de første tre bøkene i fjor 🙂
Lottens bokblogg
Har läst Glastronen av henne, men det är den enda. Tack för smakbiten.
Em
Har kjøpt den første i serien men ikke lest enda. God søndag 🙂
Robert W
Gwyn verkar vara en tuff kvinna. Takk for smakebiten!
Em
Ja virkelig! De tre damene er rå og det beste med boka 🙂
A ROOM OF MY OWN
har sett författarnamnet ofta men jag har inte läst något av henne. tack för smakebiten!