Jeg er glad i å lese selvbiografisk litteratur og hadde en følelse av at jeg kom til å elske Årene fra 2008 før jeg startet. Annie Ernaux sitt arbeid med å skrive seg selv inn i tiden, historien og samfunnet er fortreffelig. Gjennom beskrivelser av fotografier og erindringer så blir vi kjent med en kvinne, en kultur og et samfunn som er veldig spesifikt og samtidig allmenngyldig. Jeg tror mange av oss kan oppleve gjenkjennelse, uten å ha nærhet til fortellerens alder eller kultur. Det er fordi hun beskriver noe allmenngyldig i forsøket på å fange en bevegelse som er konstant. Hun beskriver seg selv som en mer konstant skikkelse hvor verden er i bevegelse rundt henne. Jeg er født på slutten av 80-tallet og ser også disse endringene og forestillingene i mitt eget liv. Og jeg elsker hvordan boka inkluderer, samtidig som at den kan være provoserende.
Det skal ikke være et minnearbid i uttrykkets alminnelige forstand, hun har ikke som mål å skape en fortelling om sitt eget lv, å forklare seg selv. Hun skal vende blikket mot seg selv kun for å gjenfinne verden, gjenfinne erindringen om og forestillingene fra dagene som har forløpt i den, gripe endringene i hva folk tenker, tror på og er mottakelige for, og menneskene og subjektets forvandling slik hun har erfart dem[.]
Årene av Annie Erneaux (2008)
Årene er en bok om et menneske, en tid, en samfunnsutvikling, en levende kultur, et liv. Det er bare den andre boken jeg leser av Erneaux, men jeg er som dere kanskje forstår helt bergtatt. Hun er så direkte og kortfattet og nådeløs, både overfor samfunnet og seg selv. Fortellerstemmen beskriver en kvinne, et «hun» litt på avstand fra seg selv, noe jeg liker godt. Og så møter vi et «vi» som inkluderer både forteller, tema og leser. Jeg er glad i å lese autofiksjon og oppleve hvordan ulike mennesker setter ord på sine opplevelser av livet. Det er en litt annerledes form for eksistensialisme tenker jeg, hvor man som leser kan flette sine egne ideer og erfaringer sammen med de man opplever i litteraturen. Og her er jo franske forfattere oppe og nikker, og har vært det helt siden Montaigne skriv sine fantastiske Les Essais på 1500-tallet. Annie Erneaux står stødig som en av de fremste franske samtidsforfatterne.
Det franske
Årene er en bok som serverer det franske på sølvfat. Hver gang jeg tenker at jeg ikke er en såkalt frankofil så må jeg stoppe meg selv. Fordi jeg leste mye fransk litteratur da jeg studerte litteraturvitenskap, og jeg er fremdeles glad i franske forfattere. For ikke å snakke om alle bøkene jeg har lest om Paris og Côte-de-azur av både norske og utenlandske forfattere. Jeg har også tilbragt mange ferier i Frankrike, så det er fullt mulig at jeg lever i fornektelse. Og for meg så er Annie Erneaux essensielt fransk, et prakteksemplar. Engasjementet blandet sammen med det blaserte er så forargende og forfriskende på en gang. Så fransk liksom. Som leser så skader det nok ikke å ha kjennskap til 1900-tallets idehistorie, tenkere og forfattere, og noen historiske hendelser. Men jeg vet ikke om man egentlig trenger det. Har du vært i live på noe som helst tidspunkt før 2008 så føler jeg meg rimelig sikker på at noe kommer til å lande.
Det kvinnelige
Det fineste med Årene for meg er beskrivelsene av kvinneligheten gjennom tiden, endringene i fortellerens rolle og bevissthet om seg selv. Hun skriver om morsrollen på en veldig fin måte, og jeg elsker hvordan det ikke definerer henne samtidig som at det gjør det. Jeg elsker hvordan hun skriver om kroppen sin og hvordan hun studerer seg selv. Hun er både streng og raus, og det liker jeg. Selv om at jeg kan bli provosert av det hun skriver om samfunnsutviklingen så er det også godt å se det svart på hvitt. Det setter i gang tankene. Og det er noe av det jeg liker aller best med å lese bøker.
Trenger du lesetips?
De har jeg i fleng! Du kan holde deg til det franske og lese fantastiske Edouard Louis sin selvbiografiske bok Forandre seg. Metode fra 2022. Eller du kan bli med James Baldwin til Paris i klassikeren Giovannis Room fra 1956. Eller så kan du bli her i Norge og lese den hjerteskjærende beretningen til norsk-pakistanske Abida Raja i Frihetens Øyeblikk fra 2022.
Nå er det en liten stund siden jeg skrev noe nytt her inne, men Årene har absolutt inspirert meg til å skrive mer igjen. Jeg har lest mye, men ikke følt at jeg har hatt så mye å si. Men nå er skrivelysten tilbake og jeg håper jeg kan komme med noen flere gode boktips i tiden fremover <3
A ROOM OF MY OWN
har läst Annie Ernaux. Edouard Louis står på min läslista. tack för smakebit!
Em
Jeg skal helt klart lese mer av Erneaux! Og Louis når han gir ut flere bøker. God søndag 😊
Robert W
Jeg har ikke lest noe av Ernaux. Takk for smakebiten!
Em
Jeg har funnet henne ganske nylig, og det er aldri for sent 😁 God søndag!