As good as anyone: THE NICKEL BOYS av Colson Whitehead

Det er så utrolig tilfredsstillende med bøker som både er spennende, tankevekkende og vakkert skrevet. Og det er The Nickel Boys til fingerspissene. Jeg visste hva jeg kunne forvente etter å ha lest The Underground Railroad som vant forfatteren Pulitzerprisen. I denne boka er også fortellingen basert på en sann historie, noe som gjør hendelsene enda mer hjerteskjærende. Forfatteren viser frem en side av amerikansk historie som så langt ikke har blitt fortalt av de hvite stemmene som fremdeles dominerer samtalene om fortiden. Hovedparten av handlingen finner sted på en reformskole i Florida på 1950-tallet, en tid omtalt som Jim Crow-æraen. Jim Crow er en betegnelse på en institusjonalisert og lovfestet rasisme mot svarte amerikanere, og dette preger mye av romanen og livet til hovedpersonen Elwood Curtis. Elwoods ledestjerne er Dr. Martin Luther King jr, og hele boka er gjennomsyret av en tosidighet, med fortvilelse og håp som ytterpunkter.

An ambulance sped by outside and in the dark mirror behind the liquor he had a vision of himself outlined a bright red, a shimmering aura that marked him as an outsider. Everybody saw it, just like he knew Chickie’s story in two notes. They’d always be on the lam, no matter how they got out of that school.

THE NICKEL BOYS, Colson Whitehead

The Nickel Boys – Colson Whitehead (2019)

Prologen starter med en utgravning av den hemmelige kirkegården til reformskolen the Florida Industrial School for Boys, omtalt som Nickel-skolen. Og leseren tas med på en reise tilbake tid. Da smarte og veloppdragne Elwood havner på skolen gjennom et lite feiltrinn, tenker han at så lenge han ligger lavt og jobber hardt så kommer alt til å gå bra. Men rettferdighet er ikke et begrep på Nickel, og Elwood skjønner raskt at skolen er like korrupt som resten av samfunnet. Skolen er preget av vold og overgrep, lærere som stjeler fra barna, og et straffesystem som får en til å tvile på menneskeheten. Men på sykestua møter Elwood Turner og de to blir venner. Turner representerer noe mer skeptisk og kynisk i motsetning til Elwoods naive håpefullhet. Sammen tar de noen valg som vil endre livene deres for alltid.


Nickel-guttene er en av årets favoritter

Denne boka er en av mine favoritter fra leseåret og jeg kan ikke anbefale den nok. For en fornøyelig opplevelse den var å lese. Tragisk og samtidig vakker. Fortellingen viser frem traumet til en hel folkegruppe gjennom traumet til en enkelt gutt. Romanen er ganske kort og historien konsis. Men gjennom referansene til borgerrettighetsforkjemperne og alle Nickel-guttene så ser vi omrisset av historien til en hel minoritet. Vi kan se for oss skolen som en allusjon til samfunnet som helhet. Og den er jo ikke en allusjon egentlig, fordi dette har jo faktisk skjedd. På mange flere måter enn saken som Whitehead har brukt i sin fortelling. Vi kjenner til flere lignende historier både fra Norge og resten av verden, hvor minoriteter og sårbare grupper har blitt utsatt for grove systematiske overgrep. Og nå er vi forhåpentligvis i en tid hvor vi kan avdekke disse på en grundig måte.

Det gode i det vonde

Det jeg likte absolutt best er at fortellingen aldri drar oss helt ned i bunnløs fortvilelse. Elwoods håp og fremtidsoptimisme er vakker og trist samtidig. Mange prøver å fortelle ham at han er naiv, og han er kanskje det. Kontrasten mellom Elwood og Turner er veldig spennende, og viser også til hvor kompleks og mangfoldig den svarte befolkningen i USA var, og fremdeles er. De hadde unike liv og unike perspektiver og identiteter. Jeg elsker at Elwood har med seg talene til Dr. King som en ledestjerne for ikke å miste seg selv. Rasismen i samfunnet er åpenbar og akseptert, og guttene lærer seg å navigere seg i en lovløs virkelighet. Elwood og Turner viser oss ulike perspektiver på denne virkeligheten, og perspektivene får modnes over tid.

The Nickel Boys er en fortelling om identitet, både som individ og som gruppe. Det handler om en håpløs tilværelse hvor guttene allikevel etablerer relasjoner og vennskap som endrer livene deres. Vi får beskrivelser av følelsen av å være markert som en outsider, en følelse av aldri å unnslippe sin fortid og sine traumer. En følelse av samtidig å være mer og mindre enn seg selv. Det handler om en helt grunnleggende menneskelighet.  

When they found the secret graveyard, he knew he’d have to return. The clutch of cedars over the TV reporter’s shoulder brought back the heat on his skin, the screetch of the dry flies. It wasn’t far off at all. Never will be.    

THE NICKEL BOYS, Colson Whitehead

Løp og les!

Hvis du allerede har lest The Nickel Boys eller er interessert i lignende fortellinger, så kan du også plukke opp The Vanishing Half av Brit Bennett. Eller så kan du lese om et eksempel på institusjonalisert rasisme mot samene i Norge i The Mercies av Kiran Millwood Hargrave.


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

8 kommentarer

  1. Tack för smakbiten!
    känner igen boken.

  2. The Underground Railroad och The Vanishing Half har jag läst och gillat. Den här vill jag gärna också läsa. Ska kolla in The Mercies också!

  3. Tyckte mycket om den här och underjordiska järnvägen, har några titlar till av författaren i ljudbokshyllan. Tack för smakbiten!

    • Jeg har veldig lyst til å lese flere av bøkene hans, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. God søndag 🙂

  4. har inte läst något av Colson. jag vet att han fått väldigt fina omdömen för sina romaner. tack för smakebiten! Whitehead

    • Jeg elsker begge bøkene jeg har lest og skal definitivt lese mer av ham! God søndag 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *