Familie og forpliktelse i EDUCATED av Tara Westover

My life was narrated for me by others. Their voices were forceful, emphatic, absolute. It had never occurred to me that my voice might be as strong as theirs.

Tara Westover

Dannelsesreisen til Tara Westover er virkelig bemerkelsesverdig. Og jeg ELSKET denne boken. Den er så godt skrevet at det er vanskelig å sette ord på tankene og følelsene den vekket i meg. Den er til tider ganske grusom og beskriver en tilværelse som jeg ikke unner noen. Men det er så mye kjærlighet her. Ofte vond og uforståelig for oss utenforstående. Og nettopp derfor oppleves den så intens for meg som leser. Fordi jeg forstår henne samtidig som at det er ubehagelig og til og med sjokkerer. Educated er en memoar og beskriver den konfliktfylte kjærligheten som oppstår i forpliktelsen Tara føler overfor sin familie. Konflikten her kommer av Taras dannelsesreise som hun tar alene, uten nøkkelmedlemmer av familien. Reisen starter med et ønske om å lære.


Educated – Tara Westover (2018)

Tara vokser opp på fjellet Buck’s Peak i Idaho sammen med sine foreldre og seks søsken. Tilværelsen styres av faren som lever i en konstant beredskapsmodus i påvente av Dommedag. Familien er mormonske fundamentalister og lever «off the grid». De tror ikke på offentlig skolegang eller vestlig medisin. Men de tror at staten er ute etter å ta dem, og de tror på apokalypsen. Boken starter der Taras erindringer om familielivet starter, og vi følger henne i stort og smått gjennom oppveksten. Faren er mentalt ustabil, og moren følger ham i ett og alt slik en god hustru skal. Det fører til mange drøye arbeidsulykker på søppeldynga som faren drifter, og brutale konflikter innad i familien. Både Tara og brødrene får gjennomgå, og kanskje spesielt broren Shawn. Utover i historien får vi se at Shawn blir mer og mer voldelig, og trangen til å komme seg bort vokser i Tara. Når hun er 17 år gammel starter hun på Brigham Young University, og det blir et springbrett for hennes intellektuelle og personlige utvikling. Denne utviklingen ligger i hjertet av fortellingen.


En familie – flere sannheter

Innslagene av lun humor gjør at jeg føler en slags omsorg for disse menneskene, til tross for deres svart-hvitt syn på verden. Når Tara begynner å ta danseklasser og beskriver småjenter som «tiny harlots» så finner jeg det først morsomt og deretter trist. Barneperspektivet er helt nydelig skrevet. Og det føles så naturlig at farens absolutte sannheter om verden også er hennes sannheter. Sånn er det veldig lenge. Helt til Tara velger å løfte blikket. Kan livet være mer enn familie?

Noe jeg virkelig elsket med boken var hvordan hun beskriver ervervelsen av ny kunnskap. Hvordan nye innsikter er med på å endre og forme henne som menneske. Ikke bare hva hun vet, men hvordan hun tenker. Det er noe jeg kan relatere til selv, det å starte på universitetet og oppdage hvor lite man vet om verden. Og samtidig gleden ved å oppdage hvor mye man er i stand til å forstå. På den andre siden så er dette kanskje det eneste jeg kan relatere til i Taras historie. Familien Westover lever ikke i den samme virkeligheten som folk flest. Dermed ble lesingen også en dannelsesreise for meg.

Å skape seg selv

Til tross for foreldrenes fundamentalisme og syn på verden, og til tross for beskrivelsene av volden til storebroren, så koset jeg meg fryktelig mye med boka. Det vonde står ikke i fokus, men beskrives som en del av Tara. Vi kjenner hvor mye som står på spill for henne. Både innad i henne selv og i relasjonen til resten av familien. Gjennom lærdom og utdanning finner hun seg selv. Hun skaper seg selv. Men er familien hennes i stand til å håndtere det?


Everything I had worked for, all my years of study, had been to purchase for myself this one privilege: to see and experience more truths than those given to me by my father, and to use those truths to construct my own mind. I had come to believe that the ability to evaluate many ideas, many histories, many points of view, was at the heart of what it means to self-create.

Tara Westover

Jeg elsker memoarer!

… og selvbiografier og denne typen bøker. Jeg har skrevet om noen kjendisbiografier som jeg liker HER, og Nora Ephrons fantastiske essaysamling HER. Fortellinger om familie finner vi også i The Vanishing Half og Little Fires Everywhere.


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

18 kommentarer

  1. Det här är en bok jag skulle vilja läsa. Tack för påminnelsen.

  2. Anna Johansson

    Spännande att läsa om dina tankar om boken. Jag har läst den och håller med i flera av dina reflektioner, jag var dock inte lika förtjust i själva gestaltningen, tycket det blev lite platt. Klart läsvärd och intressant!

  3. Jeg absolutt elsket denne boken! Det er helt utrolig at hun kunne klare seg så godt på tross av den oppveksten hun hadde!
    Ha en riktig fin søndag!

    • Jeg også! Utrolig at hun kan skrive om familien med så mye omsorg etter alt det. God søndag 🙂

  4. Ja, självbiografier/memoarer kan vara verkligt lärorikt och givande att läsa. Tack för smakbiten!

  5. Har läst boken. Den var otroligt bra.

  6. Jag tyckte mycket om boken. Ibland hade jag svårt att förstå att det hade hänt i verkligheten. En mycket stark och intelligent kvinna som föddes i en mycket märklig familj. Tack för smakbit

    • Ja det er nesten utrolig at folk lever sånn. Hun er veldig inspirerende og hun har fått til noe ganske fantastisk 🙂

  7. Memoarer! Jeg digger dem.
    Men denne lot jeg ligge halvveis. Jeg er enig i din omtale, men jeg fant bare ikke kjem ien med boka

  8. väldigt stark läsning. jag tyckte mycket om boken. tack för smakebiten!

  9. Den är jag riktigt sugen på att läsa. Tack för smakbiten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *