Hei, det er meg
Hvis det finnes noen der ute som er nysgjerrig på personen bak disse skriveriene så les gjerne videre, fordi jeg fikk liksom lyst til å reflektere litt over hvem jeg er som leser. Jeg vet ikke om jeg blir så veldig personlig når jeg skriver om bøker. Jeg av den typen som begrenser meg fordi jeg tenker hvem bryr seg om mine greier. Samtidig er jeg også en person som liker livsstilblogger og å følge med på hva andre driver med for å hente inspirasjon. Så … JEG bryr meg jo! Jeg liker mennesker. Og da tenker jeg at dere også bryr dere. På bildet kan dere se meg med mine elskede tatoveringer sitte på kafe i nærmere tredve varmegrader og bælme dobbel americano med en liten bolle on the side. Nam!
Arv og miljø
Siden jeg var liten så har jeg hatt en utømmelig fascinasjon for «gamledager» og ble oppslukt av krigshistorie og geografi allerede på barneskolen. Jeg leste Oliver Twist og Huckleberry Finn, Anne Franks Dagbok og Legenden Om Narnia og alle de andre bøkene som barn leser. Når jeg ser tilbake overrasker det meg ikke at historisk fiksjon har blitt min favorittsjanger. Gleden jeg føler når jeg ser et kart (ekte eller oppdiktet) i starten av en roman stammer nok også herifra. Jeg elsker litt god gammel sosialrealisme og dagsaktuelle temaer og karakterer. Men det er fortsatt noe magisk ved gamledager. Jeg kan også bli litt ekstra rørt av bøker som finner sted i Nord-Norge, ettersom det er der jeg vokste opp. Gamledager i Nord-Norge. Akk.
Studenten
Gjennom alle årene mens jeg studerte litteraturvitenskap så leste jeg for å holde følge med de andre. Frem til da var jeg opptatt med å danse, synge i kor og spille i korps, og å sitte i elevråd og ungdomsråd, noe som gjorde at jeg alltid var på farten. Det ble dessverre lite tid til å sitte inne og lese Proust og Plath og fundere over livets mysterier. På universitetet virket det som om alle var oppfostret på klassisk litteratur, så jeg sprengleste for å komme a-jour. Jeg kom aldri i nærheten, fordi jeg var for opptatt med å lese Anne B. Ragde, Tore Renberg, Hilary Mantel og (favoritten) Paul Auster. Så jeg bestemte meg for å skrive masteroppgaven min om en bestselger og å argumentere for at populærlitteratur kan være bra. Noen av mine yndlingsbøker er klassikere og jeg mener at det absolutt er viktig å lese de gode gamle nedstøvede mursteinene. Men det er også viktig å lese og kose seg. Og ikke alle koser seg med Twain og Tolstoy. Sørgelig, men sant.
Lesekunst og leseglede
Dermed sitter vi igjen med den salige blandingen som er LESEKUNST. En miks av det som rører seg i bokverdenen og i min verden. Noe gammelt, noe nytt, noe enkelt og noe komplekst. Jeg prøver å lese så variert som mulig for min egen del. Og så er jeg med i en bokklubb for å utvide lesehorisonten, noe jeg absolutt vil anbefale. I det siste har jeg blitt litt oppslukt av boktrender og har latt de gamle mursteinene bli stående i hylla. Men nå som jeg har en liten baby i hus så er lesingen min utelukkende lystdreven, fordi tid har blitt en enda større mangelvare. Det viktigste for meg er at jeg leser og koser meg. Og jeg håper virkelig at det vises i det jeg skriver.
Hvis du er nysgjerrig på hva jeg leser så har jeg laget en leseliste HER og en oversikt over noen av de mer fancy bøkene jeg har lest oppigjennom årene HER. Jeg har allerede skrevet litt om meg selv HER. Kast deg inn i kommentarfeltet og spør om du lurer på noe. Takk for oppmerksomheten <3
Legg igjen en kommentar