EN MANN VED NAVN OVE av Fredrik Backman

En mann fylt av det konkrete.

Når man først møter Ove er det vanskelig å forstå hvordan denne boken kan være en historie fylt av varme og kjærlighet. Jeg ble først oppslukt av humoren og underholdningsaspektet ved En Mann Ved Navn Ove. Jeg måtte stoppe flere ganger og lese passasjer høyt for samboeren min underveis. Ove er en mann som er fylt av det konkrete, og det er samboeren min også. Ove er en type jeg kjenner ganske godt og jeg lurer på om alle kjenner like mange Ove-er som meg? Som tenker og snakker med store bokstaver og utropstegn. Som lever etter faste prinsipper med en lojalitet som kan være vanskelig å forstå i dette omskiftelige samfunnet hvor det stadig dukker opp noe nytt. Som kan fikse ting som er ødelagt. Det tradisjonelle møter det moderne i fortellingen om Ove. Romanen tar både folk og samfunn på kornet.

Hvordan er det mulig å ikke kunne rygge med tilhenger? Spør han seg. Hva? Hvor vanskelig kan det være å få klart for seg grunnprinsippene for høyre og venstre, og så gjøre det motsatte? Hvordan klarer sånne mennesker seg i det hele tatt i tilværelsen? Automatgir også, ja, konstaterer han. Det kunne man jo tenkt seg. Sånne kløner vil jo helst slippe å kjøre bilene sine i det hele tatt, tenker Ove mens han setter den japanske bilen i drive og begynner å kjøre forover. Bilene skal helst kjøre seg selv for tiden. Som en jævla robot. Man skal ikke engang behøve å lære seg å lukeparkere nå lenger, og bør man egentlig få sertifikat hvis man ikke klarer såpass? Hva? Ove synes faktisk ikke det. Han er uhyre skeptisk om man bør få beholde stemmeretten om man ikke klarer såpass.

Fredrik Backman

---

---

Ove og katten i Vennebyen

Ove er en mann som snakker med store bokstaver. Så når Ove møter en gravid kvinne som også snakker med store bokstaver blir det eksplosivt. Og da snakker vi en eksplosjon av typen FYRVERKERI. Når Parvaneh og familien hennes kjører ned Oves postkasse starter en ny æra i Oves liv. Og for å forstå hvorfor det nærmest klikker for Ove i møtet med den frustrerende kvinnen i den japanske bilen, så får vi en rekke tilbakeblikk til Oves oppvekst. Historien veksler mellom nåtid og fortid og vi får et helhetlig innblikk i Oves liv og hendelser som har formet ham. Det er så smart fortalt at jeg opplevde fremdriften som spennende. Parvaneh klarer dessuten å «ta en Ove» sånn at Ove må innlosjere nabolagets løskatt. Jeg mener, her snakker vi en katt med overraskende høy underholdningsverdi.

Boka var god hele veien, men det skjedde noe med meg i den siste tredjedelen. Og det er lenge siden sist en roman rørte meg til tårer. Når en bok engasjerer fra første side og vekker både frustrasjon, glede og starter refleksjonsprosesser, så er det ikke rart om man blir rørt til slutt. En Mann Ved Navn Ove er som en perfekt storm. Det bygger seg opp i Ove alene og får noen utløp her og der etter hvert som han samhandler med naboene sine. Det er gøy og litt trist og man kan til og med bli litt sint. Men den blåste meg av banen når vi til slutt sitter med hele Oves livshistorie og livet hans i full blomst. For en fantastisk og rørende historie. Neste gang skal jeg lese den på svensk!  

---

Bøkene jeg har lest parallelt med Ove kan du lese om HER hvis du vil 🙂 Der kan du se mitt fregnete fjes fordi jeg tenkte å være bittelitt mer personlig innimellom. Hvis jeg tør! Ønsker dere alle en nydelig søndag <3

---