Formidable FORANDRE SEG: METODE av Édouard Louis

Et dystert, håpefullt og ambisiøst fyrverkeri.

Forandre seg: Metode starter der hvor Louis’ debutroman Farvel til Eddy Bellegueule slutter, og for meg var dette et etterlengtet gjensyn. Det skjedde noe med meg da jeg leste om Eddy i 2015 og noe av det samme skjedde nå. Jeg har akkurat hørt Loius’ snakke på Litteraturhuset i Oslo, og skjønte raskt at jeg måtte få tak i hans siste utgivelse. Forandre seg er en oppvekstskildring, en klassereise, og personlig introspeksjon. Vi møter Eddy når han begynner på videregående, og vi får se arbeidet hans med skape seg selv i sitt eget bilde. Romanen omtales som autofiksjon, hvor forfatteren skildrer sitt eget liv i romanform. Og jeg er helt oppslukt av boka og av Eddy. Selv om at det er lite med Eddy/Louis’ oppvekst i fattige kår i Nord-Frankrike som ligner på mitt liv, så kjente jeg meg igjen i mye. Denne boka er en av årets soleklare favoritter.

Jeg lovet meg selv at jeg skulle få hvile senere. Når jeg hadde gitt ut en bok og gjennom den fått hevn for fortiden min, kunne jeg trekke meg tilbake for godt, aldri gjøre noe mer. Om kveldene og nettene leste jeg så mye som mulig, haugevis med bøker, for å stimulere hukommelsen – forfatterens virkelige eller fiktive minner manet frem mine egne, jeg leste for å lære meg å huske.

FORANDRE SEG: METODE, Édouard Louis

---

---

Utleverende og nådeløse Louis.

I denne selvbiografiske romanen maler ikke Louis’ seg selv i et spesielt vakkert lys. Men det fremstår som ærlig og til tider veldig smertefullt. Og denne romanen får det til å krible i hjernen min. Foreldrene lever livene sine foran tvn med røyken i munnen og lite annet enn hatske ord til overs for sine barn. Allikevel greier Louis å male dem i et lys som gjør at jeg blir mer interessert enn sint. Han beskriver ikke bare sine foreldre, han skildrer et helt samfunn, en hel landsby og en hel sosial klasse. Den preges av giftig maskulinitet, undertrykkelse fra myndighetene, og et kroppslig forfall uten like. Eddy rekker å begynne på videregående før han skjønner at det ikke er vanlig at en hel familie bader i samme badevann en gang i uka. I Amiens benytter han anledningen til å studere alle han møter for å lære å bli en annen.

Det er utrolig fascinerende å lese så detaljerte beskrivelser av alt Eddy gjør i prosessen med å bli Édouard. Det er alt fra små ting som å lytte til jazz og holde bestikket riktig, til å ha sex med eldre menn og å tvinge seg selv til å lese tung litteratur. Jeg liker veldig godt kontrasten mellom det utstuderte i Eddy og den nære og umiddelbare måten Louis beskriver ham på. Skrivemåten (og oversettelsen) fanger meg, fordi den er veldig fysisk og muntlig. Det er lett å tenke seg ordene som en indre monolog eller en gjenfortelling av hendelser. Enda lettere nå som jeg har hørt Louis’ lese egne tekster. Det føles utleverende på den måten at dette er noe vi alle trenger å vite og forholde oss til. Det føles ekte og viktig, og jeg er ikke ferdig med å anbefale disse bøkene til alle mine venner.

En av årets beste

Louis’ har en særegen måte å vise frem sammenhengene mellom språket, kroppen og samfunnet på. Dette har preget feministbevegelsen og LGBT-litteratur. Og det kroppslige aspektet ved undertrykkelse, uvitenhet og fattigdom er virkelig et tankekors. Dette er en bok som jeg tenker at godt kunne vært enda lengre. Samtidig som at jeg er veldig takknemlig for Louis’ evne til å fatte seg i korthet. Men det er noe i meg som relaterer til Louis og jeg vil at han skal sette ord på så mye som mulig. Lett en av årets beste leseopplevelser.

---

Mer?

Jeg liker selvbiografisk litteratur og vil absolutt anbefale Educated av Tara Westover og Min Skyld av Abid Raja. Håper alle koser seg masse med fine bøker i juleferien. Det skal jeg gjøre <3

---