I Love Dick brukte jeg en stund på å bli glad i. Men da det skjedde gjorde den et kraftfullt inntrykk. Den er helt klart et produkt av sin tid, og den eksisterer på et annet plan enn jeg forventet. Jeg trodde det var en roman, men den er noe jeg ikke kan sette fingeren på. Første halvdel fremstår som et tankeeksperiment og andre halvdel er en bearbeiding av eksperimentet. Da vi snakket om boka i bokklubben var det flere som sa at det var mer spennende å snakke om den etterpå enn det var å faktisk lese den. I Love Dick ble utgitt i 1997 og beskrives som et feministisk geriljaskrift. Og jeg applauderer Chris Kraus for å ha produsert denne galskapen, fordi den satte i gang et vanvittig tankekjør hos meg. Og jeg elsker å tenke. Den er overhodet ikke hva den fremstår som, den er lett å misforstå, og den krever innsats.
Because I’m moved in writing to be irrepressible. Writing to you seems like some holy cause, cause there’s not enough female irrepressibility written down. I’ve fused my silence and repression with the entire female gender’s silence and repression. I think the sheer fact of women talking, being, paradoxical, inexplicable, flip, self-destructive but above all else public is the most revolutionary thing in the world.
CHRIS KRAUS, I Love Dick
I Love Dick – Chris Kraus (1997)
Chris er en ikke fullt så ung og ikke helt vellykket kunstner som lever sammen med den noe eldre kjæresten Sylvere. I et selskap møter de Sylveres kollega Richard, og Chris blir umiddelbart betatt og fascinert. Chris og Richard ligger sammen, og i kjølvannet av det bestemmer Chris seg for å leve ut sin altoppslukende fascinasjon i brev som hun skriver til Richard, eller Dick som hun kaller ham. Dette går utover Chris sin relasjon til Sylvere og til henne selv. Fascinasjonen utvikler seg til noe som nærmer seg en besettelse. Men kanskje er Chris egentlig mest besatt av seg selv og sine egne følelser. Gjennom en lang rekke brev og refleksjoner blir vi kjent med en moderne og komplisert kvinne som helt enkelt elsker Dick.
Paradoksale kvinner.
Chris i fortellingen er en kaotisk kvinne. Hun er ubegripelig, litt håpløs, ordrik ut av en annen verden, og fryktelig selvopptatt. De andre karakterene beskriver henne som usjarmerende og mindre pen, mislykket og gammel. Dick er nådeløs i hvordan han møter henne, og man må spørre seg selv om hvor realistisk denne besettelsen er. Jeg opplever Chris som organisert og reflektert i eksperimentet som hun starter. Hun sier tidlig at brevene og fantasien egentlig ikke har noe med Dick å gjøre, men at det er et sted hvor hun kan uttrykke seg selv. Noen av brevene sender hun mens andre lar hun ligge. Fordi det handler ikke om mottakeren, det handler om kvinnen som skriver. Og for meg så handler boka helt åpenbart om hvordan kvinner og våre erfaringer blir bagatellisert av samfunnet. Følelser har liten til ingen verdi. I alle fall hvis du er en gæren dame.
Gærne kvinner.
Reaksjonene på I Love Dick er bevis på at den trenger å eksistere. Sjokket som mange opplever i møtet med den skamløse skikkelsen som Kraus har skapt er underholdende. Behovet som mange har for å lese boka bokstavelig og biografisk er uforståelig for meg. Den salige blandingen av sjangere og tone som er gjennomgående i boka, sender tydelige signaler om at det er et høyst konstruert verk med en klar intensjon. Det som forbløffer meg mest med I Love Dick er hvor villige folk er til å misforstå. Det ser vi både hos karakterene i boka og i reaksjonene hos virkelige lesere. Eller handler den virkelig bare om en besatt kaninkoker som tror at kjærlighet og seksuell fantasi er det samme? Troen på at kvinner kun skriver om det nære og det personlige er både nedlatende og feil. Og jeg elsker Chris Kraus for at hun tar den vrangforestillingen og presser den til det ytterste gjennom en rekke maniske brev som bunner ut i filosofiske refleksjoner rundt hva det vil si å uttrykke seg som kvinne.
Alle kvinner.
Jeg har ikke noen uttømmende forståelse for Kraus sitt prosjekt, men jeg kan i alle fall anerkjenne at dette er en bok som viser oss noe mer enn den forteller en historie. Jeg må si at jeg har lest mange romaner som handler om menns besettelse av kvinner, hvor mennene aldri blir oppfattet som narsissistiske gærninger. Og bøkene deres blir heller ikke lest selvbiografiske. I klassiske romaner som Anna Karenina og Madame Bovary (skrevet av menn) så går kvinnene til grunne i sin besettelse. Men Chris er sterkere enn som så. Hun står stødig og skamløs i sitt eget kaos, noe jeg elsker. Fordi hun vet at følelsene hennes er av verdi og reflekterer samfunnet hun lever i. Det feminine jeg’et står i sentrum uten forbehold eller unnskyldninger. Høylytte paradoksale og selvdestruktive kvinner med fingeren på samfunnets puls er fremdeles revolusjonerende. Og vi trenger flere av dem.
No matter how dispassionate or large a vision of the world a woman formulates, whenever it includes her own experience and emotion, the telescope’s turned back on her. Because emotion’s just so terrifying the world refuses to believe that it can be pursued as discipline, as form. Dear Dick, I want to make the world more interesting than my problems. Therefore, I have to make my problems social.
CHRIS KRAUS, I Love Dick
Mer feminisme!
Hvis du vil lese flere bøker av kule kvinner så kan du sjekke ut Marta Breens Hvordan Bli En (Skandinavisk) Feminist eller I Feel Bad About My Neck av Nora Ephron.
A ROOM OF MY OWN
den här boken har jag haft väldig länge på min läslista men har ändå inte riktigt känt för att ta tag i den. intressant att få lite mer uppfattning om vad dcen egentligen handlar om. tack för smakebiten!
Em
Det er en interessant og veldig merkelig bok. Kan anbefale å lese den sammen med andre 🙂
Lyrans Noblesser
Samma här att det är en bok jag hört talas om, men inte kommit mig för att läsa. Tack för smakebit och info!
Em
Man må definitivt være forberedt på en wild ride før man starter på denne!
Lottens Bokblogg
Har hört talas om boken men inte läst den. Jag gillar böcker som väcker tankar och som man blir lite provocerad av, så nu lät den intressant på det du skrev.
Em
Ja det ble mye diskusjon i bokklubben og det var veldig spennende. Så bra å kunne vekke interesse 🙂
Cinnamon
Tack för smakbiten! Kände igen boken men visste inte vad den handlade om.
Em
Den er nok litt vag med vilje tenker jeg 🙂 God søndag!
Bokdivisionen
Jag har nog mest hört att den här skulle vara väldigt dålig. Kul att du tyckte anorlunda!
Em
Jeg likte veldig godt å lese den, men jeg liker litt sånne eksperimentelle og filosofiske bøker. Det hjelper nok 🙂
Sara Pepparkaka
Jag har den här boken i hyllan, men vet faktiskt inte om jag någonsin kommer att läsa den.