Dark Academia og Shakespeare for en ny generasjon.
Alle premissene for denne boka fikk meg interessert, men så passet det meg likevel ikke helt. La meg prøve å forklare hvorfor. Jeg liker litterære fremstillinger av dark academia-subkulturen veldig godt, særlig slik den fremstilles i The Secret History av Donna Tarrt, som sies å være opphavet til den litterære varianten. Det er en estetikk som tar utgangspunkt i universitetene, kunst, poesi, gotisk arkitektur og klassisk litteratur. Utrolig spennende synes jeg. If We Were Villains av M.L. Rio blander høyskolelivet, teater, Shakespeare og et mordmysterium, og er selve definisjonen på dark academia. Det er her det blir for mye for meg, fordi det blir urealistisk, oppskriftsbasert og fullstendig forutsigbart. Noen tar kunsten for alvorlig, noen stiller spørsmål ved sin seksuelle legning, noen blir drept, noen får moralske kvaler, og noen stiller spørsmål ved hele sin eksistens. Jeg hygget meg greit nok med å lese den, men det var godt å være ferdig.
Actors are by nature volatile — alchemic creatures composed of incendiary elements, emotion and ego and envy. Heat them up, stir them together, and sometimes you get gold. Sometimes disaster.
M. L. RIO, If We Were Villains
If We Were Villains – M. L. Rio (2017)
I fortellingen møter vi en vennegjeng bestående av sju skuespillere som studerer Shakespeare sammen på en kunsthøgskole. De spiller sine roller på scenen og samtidig i privatlivet, og de aner ikke at en av dem snart skal dø. Når vi først møter hovedkarakteren Oliver Marks i nåtiden, altså 2007, har han akkurat sonet ferdig en fengselsdom for drap. Han møter den pensjonerte detektiv Colborne og de går igjennom hendelsene før drapet en siste gang. Leseren får bli med på en reise tilbake til 1997 da verden lå for disse sju ungdommenes føtter. Det er en historie om uforutsigbare og lettantennelige mennesker som preges av å leve i en verden av late-som. Fortellingen stiller spørsmål ved ideen om helter og skurker, svart-hvitt-bilder i en verden av grånyanser.
To be or not to be …
Artige Shakespeare-referanser, delvis interessante karakterer, omstendelige scener og handlingstråder, og en dæsj melodrama kan være oppskriften på suksess for noen av oss. Så jeg er sikker på at mange lesere koser seg med If We Were Villains. Den er akademisk anlagt på en inkluderende og ufarlig måte. Jeg fikk ikke så mye ut av å lese boka, annet enn at jeg var underholdt i et par dager. Er du interessert i akademia så vil jeg heller anbefale The Secret History, eller fantastiske Francis Meyers Lidenskap av vår egen Henrik Langeland. Vil du lese noe lett og underholdende med masse, masse drama så er If We Were Villains et utmerket valg.
Dark Academia
Jeg er nervøs for å lese flere bøker fra denne subsjangeren fordi jeg ikke vil bli skuffa igjen. Så hvis noen av dere har anbefalinger så vil jeg gjerne høre fra dere 🙂
A ROOM OF MY OWN
kan förstå att den boken kan locka. omslaget och titeln tilltalar. kände inte till boken. tack för smakebiten!
Em
Ja den var kanskje for god til å være sann 🙂 God søndag!
Cinnamon
Känner igen titeln men har inte läst den. Tack för smakbiten!
Em
God søndag 🙂
Cinnamon
Jag råkade lägga till fel länk i förra kommentaren.
Nina
Har inte läst tack för smakbiten.
Em
God søndag 🙂
Lottens bokblogg
Låter ju bra med utgångspunkterna för historien, trist när det inte blir den upplevelse man hoppats på
Em
Ja det var ikke hva jeg forventet dessverre. Men den var ikke dårlig, den var bare helt ok.