Blodig alvor i JERNULVEN av Siri Pettersen

Ubehagelige Jernulven

Årets første bok ble Jernulven, og for et strålende stykke fantasy den er! Fortellingen, språket, karakterene og spenningen var på plass fra første side. Jeg var fullstendig oppslukt fra start. Enhver bok som starter med kart, gjør meg dessuten litt ekstra spent. Og Jernulven starter med en prolog som setter stemningen og viser frem universet på en god måte. Det er noe ubehagelig ved det hele, som jeg liker godt når jeg leser. Den indre konflikten i hovedpersonen Juva bidrar til å drive fortellingen fremover og gjør henne til en veldig spennende karakter. Det skaper en uforutsigbarhet som er deilig i en til tider formelbasert sjanger. Jeg var på tå hev gjennom hele leseprosessen.

Broddmar hadde en gang sagt at hun var den mest motvillige jegeren han hadde møtt, og han trodde det hadde med fars død å gjøre. Men det hadde med tusen ting å gjøre. Far. Mor. Blodlesing. Mareritt. Hjerteslag. Hun drepte ikke ulv for pengene, og i hvert fall ikke for jaktgleden. Hun drepte fordi hun måtte. Fordi verden ville revne i sømmene hvis hun sluttet.

SIRI PETTERSEN, Jernulven

---

---

Blodig, skummel og sexy

Fantasy kan av og til bli fanget av et litt gammeldags bakteppe, men dette universet føles friskt og relevant. Juva er nitten år og er plaget av hjertebank og frykt på grunn av tidligere traumer. Likevel går hun ut i verden med nysgjerrighet og pågangsmot. Jernulven bygger opp et kult og interessant univers og er full av uforklarlige og mystiske hemmeligheter. Veldig «this call is coming from inside the house.» Jeg visste ikke så veldig mye om handlingen i Jernulven da jeg startet lesingen, og jeg tenker at det kan ha vært en fordel. Jeg visste at den var en uavhengig del av universet til Pettersens triologi Ravneringene, og for meg er det en kvalitetsgaranti.

Fra Slokna til Drukna

Språket er en av forfatternes store styrker og jeg elsker hvordan dette universet er oppbygd. Navn på mennesker og steder og gjenstander skaper assosiasjoner som jeg ikke kan sette fingeren på, men som likevel bidrar til hvordan jeg opplever verdenen. Bruken av verb i stedsnavn og begreper gjør meg spesielt glad. Gjennom fortellingen får vi også flere ulike perspektiver, og jeg ble grepet av historien til Nafraím, en av de opprinnelige varige. I likhet med Juva er han en godt sammensatt karakter som bidrar til romanens moralske dimensjon. Alle karakterene har tydelige roller å spille og føles som hele mennesker, noe som jeg mener er enda en av Pettersens styrker.

Vardari-triologien

Jernulven er starten på Vardari-triologien og jeg er spent på hvor veien går videre. Slutten på boka var tilfredsstillende samtidig som at den ikke er avsluttende på noe vis. Alle veier er åpne, og jeg har flere teorier om hvor vi skal i neste bok. Jeg er også litt stolt av at vi har så gode fantasyforfattere i Norge. Pettersen skriver fantastiske bøker hvor hun bruker nordisk kultur og tradisjon for å bygge opp universet sitt, og det skaper gjenklang hos meg. Håper jeg ikke må vente altfor lenge på fortsettelsen på dette eventyret.

---

På jakt etter fabelaktig fantasy?

Look no further. Det eneste jeg vil at fantasyfolk skal lese er bøkene til Rebecca Roanhorse. I år kommer hun med en ny roman og jeg kan nesten ikke vente! I mellomtiden har vi Trail of Lightning og Storm of Locusts å kose oss med. Du finner hele fantasyarkivet mitt HER.

Godt nyttår 🙂

---