Mine beste leseopplevelser fra året som har gått

Dette har vært et spesielt år for oss alle. Kanskje ekstra spesielt for de av oss som har hatt livsendrende opplevelser midt oppi alt kaoset. Og slike opplevelser kan komme i mange former. Det eneste jeg orket siden jeg fant ut at jeg var gravid var å lese. Og da jeg ikke skulle gjøre noe annet enn å være hjemme så eksploderte leselysten i samsvar med all tiden jeg plutselig disponerte. Det var da jeg omsider opprettet denne siden. Dytten jeg trengte. Jeg er en av de heldige som ikke har blitt påvirket av pandemien økonomisk, og har følt meg trygg og relativt avslappet sittende i sofaen med ei bok i hånda. Det er jeg takknemlig for. Bøkene har gjort året litt lettere. Håper 2021 blir bedre for oss alle, men at leselysten vedvarer.

Når verden plutselig står stille så har det vært fantastisk å ha bokhyller fulle av levende virkeligheter tilgjengelig. Jeg har vært i Irland, i Kabul, i oldtidens Egypt, i Tyskland både før, under, og etter andre verdenskrig, jeg har vært i et postapokalyptisk Amerika, tilbrakt mye tid i det fantastiske Night Court, og jeg har vært i Norge også. Året avsluttes, tradisjon tro, på Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Jeg har lest mange flotte bøker i år og jeg vil gjerne få lov til å trekke frem noen av de aller beste opplevelsene jeg har hatt i år 2020. Et år som kommer til å gå ned i historien av mange dypt forstyrrende grunner. Så la oss holde frem litteraturen som et lys i mørket.


TOPP 5 – et utsnitt av året


FAVORITTEN

Tre Kamerater – Erich Maria Remarque (1936)

Remarque er en fantastisk forfatter som skriver individ og samfunn sammen i en grusomt vakker symbiose. Tre Kamerater er vakker og vond samtidig. Det kan sies å være både Remarques varemerke og en del av tidsånden. Handlingen finner sted i en tysk by på 1920-tallet hvor det er dårlig stelt for de tre kameratene Robert, Otto og Lenz. De holder motet og hverandre oppe og lever så godt som de kan. Og Robert forelsker seg i spennende Patrice. Romanen føltes moderne og skarp i fremvisningen av alt det verste og beste som kan skje med et menneske. Historien er befolket av karakterer som er komplekse og samtidig tidstypiske. Det som oppleves sterkest er Roberts indre liv, fortalt i førsteperson, hvor leseren møter et kaotisk men inderlig menneske. Tre Kamerater kommer høyt opp på lista over mine aller beste leseopplevelser. Årets beste, uten tvil.


Om Muser og Menn – Marta Breen (2019)

Jeg er så takknemlig for å ha en kvinne som Marta Breen i kulturlandskapet hvor mitt barn skal vokse opp. Jeg oppdaget fenomenet «kulturmannen» ganske sent, og kom meg igjennom en mastergrad i litteraturvitenskap uten å legge merke til hvor mannsdominert bokhyllene mine var. Innså da at jeg ikke kan være feminist uten å engasjere meg i kultur som er produsert av kvinner. Jeg var nesten ikke eksponert for historier om kvinner og det fremstod som helt normalt. Heldigvis var jeg alltid sterk nok og privilegert nok til å kreve respekt og stå på mitt. Men det var vanskelig å anerkjenne alle grunnene til at det ikke er sånn for alle kvinner. Jeg blir engasjert når jeg skriver om akkurat dette fordi jeg vet at det er mange som lever i den samme falske tryggheten som meg. Og jeg mener at Marta Breen er en forfatter som kan hjelpe oss ut av den på en lærerik og inkluderende måte. Ingen pekefinger, bare fortellinger. Om Muser og Menn er et perfekt eksempel. Jeg har skrevet mer om den HER.


Trail of Lightning – Rebecca Roanhorse (2018)

Årets beste fantasyroman for meg og jeg synes at alle bør lese Trail of Lightning. Den var altfor kort og serien har så langt bare to bøker. Jeg vil ha mer, mer, mer! Forstår ikke hvorfor ikke flere snakker om denne. Jeg elsket hovedpersonen som er en BADASS, jeg elsket premisset om at klimakatastrofer har ødelagt og endret Amerika, og jeg elsket storyen. Jeg ELSKET bruken av legender fra amerikansk urfolk og spenningen og mystikken som preget fortellingen. Og jeg har skrevet litt mer om boka HER.


Me – Elton John (2019)

Her er jeg muligens inhabil, fordi jeg elsker musikken til Elton John. Årets mest spilte låt her i huset var Tiny Dancer. Så Elton har vært et lys i mørket for meg i år. Og å høre denne selvbiografien på lydbok var enda et lyspunkt. Jeg elsket den så mye at jeg allerede har skrevet om den HER. Selvironi og mørk humor er noe jeg setter stor pris på, og etter livet vår kjære Elton har levd så kommer det godt med.


On Earth We’re Briefly Gorgeous – Ocean Vuong (2019)

Denne romanen har jeg skrevet om før HER fordi den grep meg fra aller første side. Den er så annerledes enn alt jeg har lest i det siste, og det kan hende det er derfor den stikker seg ut fra lesebunken. Det poetiske språket og de sterke bildene fengslet meg. Men det er kanskje den boka jeg og vennene mine har vært mest uenig om. Og det å diskutere litteratur er en av mine favorittaktiviteter.


Takk for i år alle sammen!

Jeg er veldig nysgjerrig på om dere har noen favorittbøker fra året som har gått? La oss gå inn i det neste året med minnene av favorittene og friskt mot for nye opplevelser. Takk for følget, for at dere leser og kommenterer. Vi ses i 2021 <3

Del innlegget: