En reise gjennom solsystemet
Da jeg hørte om Leviathan Wakes for første gang var rundt halv to på natta i baren på Rebell i Oslo. Jeg snakket om bøker med en venn av en venn, og spurte om han kunne anbefale sci-fi for nybegynnere. Jeg skrev Leviathan Wakes i et notat på mobilen, og etter det har jeg sett boka absolutt over alt. Det var som da foreldrene mine kjøpte hvit bil (krise i mine øyne) og jeg oppdaget at halve byen hadde hvit bil. Allikevel tok det et par år før jeg kjøpte boka. Jeg er ikke vant til å lese sci-fi og det første steget inn i en ny sjanger er ofte tungt. Den første halvparten av leseprosessen var krevende. Jeg skjønte ikke helt hvor de var eller hva som foregikk. En uvant følelse for meg.
Historien er pakket inn i et mysterium sentrert rundt en pilot og en etterforsker, noe som hjalp meg inn i fortellingen. Det var først da jeg begynte å elske karakterene at jeg virkelig ble investert i boka. Men det er action helt fra start. Den aller første setningen er beskrivende for dramatikken vi får servert: «The Scopuli had been taken eight days ago, and Julie Mao was finally ready to be shot.»
Posthuman. It was a word that came up in the media every five or six years, and it meant different things every time. Neural regrowth hormone? Posthuman. Sex robots with inbuilt pseudo intelligence? Posthuman. Self-optimizing network routing? Posthuman. It was a word from advertising copy, breathless and empty, and all he’d ever thought it really meant was that the people using it had a limited imagination about what exactly humans were capable of.
JAMES S. A. COREY, Leviathan Wakes
Leviathan Wakes – James S. L. Corey (2011)
Vi møter Jim Holden ombord på skipet Cantebury da han får øye på det ødelagte skipet Scopuli i horisonten. Funnet av Scopuli leder Holden til en oppdagelse han gjerne skulle vært foruten. Det fører ham også inn i detektiv Millers sfære. Miller leter etter ei ung jente, ved hjelp av noe ukonvensjonelle metoder. Uvitende nærmer han seg politiske hemmeligheter som truer med å sende hele solsystemet ut i en omfattende krig. Menneskene har kolonisert mars, månen og asteroidebeltet, og handlingen foregår på kryss og tvers av solsystemet. Vi har konkurrerende regjeringer på Jorda og på Mars, vi har revolusjonære frihetskjempere og vi har undertrykte arbeidere. Holden og Miller blir dratt inn i et storpolitisk spill, hvor det minste feiltrinn kan føre til kaos i hele universet.
Leviathan Wakes: En Verdensrom Opera
I starten var det vanskelig å henge med og å forestille seg hvordan alt fungerer. Jeg skjønner at dette er gull for noen lesere og det virket også veldig uanstrengt. Men jeg som leser måtte anstrenge meg litt. Etter hvert som at jeg kom inn i historien og forstod premisset, ble det enklere å løfte blikket fra alle detaljene. Jeg fikk god hjelp av mysteriene, både med det forlatte skipet som Holden finner og den forvunnede jenta som Miller leter etter. Boka har blitt kalt for en «space opera» fordi den er omfattende og dramatisk, og jeg kan skrive under på at den ikke finnes subtil. Det du får serveres på sølvfat og du må velge om du skal la deg rive med av historien. Jeg var som sagt halvveis da jeg ble ordentlig oppslukt.
Et privilegert perspektiv
Den siste halvdelen gikk så det suste, fordi da får leseren og hovedkarakterene mer innsikt i hva som egentlig foregår. Og det er her det begynner å svinge skikkelig. Verdensbyggingen er nokså omfattende og karakterene blir dermed altfor flate i starten, men de får mer kjøtt på beina etter hvert som historien utfolder seg. Spesielt likte jeg Holdens karakterutvikling. Utforskningen av Holdens virkelighetsyn og moral kunne gjerne fått enda mer plass, fordi Leviathan Wakes er i bunn og grunn en historie om rett og galt. Om etikk og moral. Om plikter og rettigheter i et samfunn. Perspektivet vi får presentert er både privilegert og maskulint, noe som preger fortellingen ganske mye. Det plager meg ikke, men jeg håper vi blir kjent med et større mangfold av karakterer videre i The Expanse-serien. Jeg har allerede kjøpt bok nummer to!
Sci fi FTW
Jeg leser ikke så mye sci fi, men om du liker denne boka så kan jeg anbefale filmen Annihilation som er basert på romanen av Jeff VanderMeer. Jeg har ikke sett serieversjonen av The Expanse, men har hørt at den er bra. Ellers har jeg skrevet om sci fi-romanene This Is How You Lose the Time War og Slaughterhouse Five. De kan du lese mer om HER.
A ROOM OF MY OWN
jag har svårt med SF. brukar fråga SF – läsare vad de rekommenderar. Leviathan wakes verkar ju vara något utöver det vanliga. tack för tips och smakebit!
Em
Ja jeg også. Men denne var fin å starte med 🙂 På slutten var jeg helt oppslukt. God søndag!
Cinnamon
Har hört både bra och dåliga saker om boken. Tack för smakbiten!
Em
Den har både gode og mindre gode kvaliteter ja. God søndag 🙂
Lottens Bokblogg
Tack för smakbiten. Den var helt okänd för mig, men jag läser inte så mycket sci-fi nu förtiden.
Em
Jeg har hørt mer snakk om tv-serien enn bokserien. God søndag 🙂
Åsa
Annihilation (Avgrund) har jag läst, men skulle gärna vilja se filmen också. Leviathan Wakes kände jag dock inte till.
Em
Jeg har bare sett filmen og likte den godt 🙂 Jeg er ikke så kjent med sci fi-sjangeren, så jeg starter med noe enkelt. God søndag!