Bokomtale,  Roman,  Smakebit

SMAKEBIT PÅ SØNDAG: Little Fires Everywhere

Little Fires Everywhere er en karakterdrevet fortelling som presenterer leseren for mer enn ett etisk dilemma. Likevel uten å kreve at du mener noe selv, fordi karakterene gjør det for deg. Alle har sitt unike perspektiv som er basert i deres personlighet og deres liv. Vi møter familien Richardson i deres pent ordnede hjem og pent ordnede liv, en familie på seks som tilsynelatende er så gjennomsnittlige som du får det. Og nettopp fremstillingen av det «normale» og det «vanlige» gjør Mrs. Richardson til en av de mest interessante og ubehagelige karakterene jeg har blitt kjent med på lenge. Familien Warren er en mor og hennes datter som dukker opp i Shaker Heights og forstyrrer familien Richardsons ellers strømlinjeformede tilværelse. Vi får se hvordan deres interaksjoner med hverandre får alle til å reflektere over egne holdninger. Dette kan også føre til refleksjon hos leseren, hvis du er av det reflekterende slaget riktignok.

“One had followed the rules, and one had not. But the problem with rules… was that they implied a right way and a wrong way to do things. When, in fact, most of the time they were simply ways, none of them quite wrong or quite right, and nothing to tell you for sure what side of the line you stood on.”

Celeste Ng

Little Fires Everywhere – Celeste Ng (2017)

Vi møter familien Richardson utenfor deres hjem i Shaker Heights, Ohio, idet huset deres brenner ned. Vi får høre hvordan alle i nabolaget visste at det var noe rart med familien og at de ikke er overrasket over at yngstedatteren deres en dag kom til å tenne på huset. Forløperen til brannen er inntoget av Mia Warren og datteren Pearl som flytter inn i leieboligen til Richardsonfamilien. Mia jobber deltid som hushjelp hos familien og Pearl er ofte på besøk og blir venner med tenåringene deres, spesielt sønnen Moody. Da Mia oppdager at venner av Richardsonfamilien ønsker å adoptere en kinesisk baby mot morens vilje starter en etisk konflikt mellom de to kvinnene, Mia og Mrs. Richardson. Konflikten får konsekvenser for alle menneskene i deres nærhet.


Vi har alle kastet stein i glasshus

Romanen er tett befolket med usympatiske kvinnekarakterer, og det er forfriskende. Noen er mer sammensatte enn andre. Men selv de som ikke er så kompliserte har alle sin egen historie og tilbyr noe eget til dynamikken i fortellingen. De problematiserer hendelser og temaer som er sentrale i de fleste jenter og kvinners liv. Og jeg har aldri lest en roman som har tatt for seg temaer som hva det vil si å være en mor og en forelder på denne måten. Den tar for seg de uoppnåelige kravene som stilles til unge jenter og valgene de må ta som kan få konsekvenser for resten av deres liv. Ingenting sensasjonaliseres, men svarene på etiske problemstillinger virker snarere dagligdagse. Vi ser blant annet dobbeltmoral, hverdagsrasisme, slutshaming, og maktmisbruk.

Mrs. Richardson er en dame jeg kan skrive om i dagevis! Hun ser seg selv som selve standardborgeren, en som andre skulle ønske de var, etisk og med korrekte holdninger, en som kan rettferdiggjøre alle sine handlinger med gode intensjoner. Hun presenterer mange av de etiske dilemmaene som preger romanen. Og fordi hun har samme privilegerte majoritetsbakgrunn som meg så treffer deg meg på en litt ubehagelig måte. Elena Richardson ser ikke sin egen posisjon i samfunnet og tolker alle andre ut fra sitt ståsted. Hun opplever sitt synspunkt som normalen, dels det optimale, som alle andre kan og bør dømmes ut fra. Det gjør at hun har en del ekle holdninger til andre kvinner og folk med minoritetsbakgrunn. Og fordi handlingen finner sted på nittitallet så reagerer ingen på at hun «ikke ser rase» eller at jenter burde «vite bedre» når det kommer til seksualhelse og -moral.

… og møtt oss selv i døra.

Historien er forholdsvis enkel, men tematikken er alt annet. Boka var litt treig i starten, men avsluttet med et smell, og den gav meg mye å tenke på. Kanskje litt ekstra fordi jeg er en fersk forelder selv. Gjennom fortellingen får vi hele Mia Warrens historie og vi blir involvert i livene til tenåringsbarna deres. Men det er Mrs. Richardson som fanget min oppmerksomhet. Det at hun nesten konsekvent omtales som Mrs. Richardson (selv i sin egen indre monolog) sier noe om hvordan hun definerer seg selv – nemlig ut fra sin mann og sin familie. Hennes historie er nok historien til mange kvinner, både før og nå. Så jeg spør meg selv om hvorfor jeg er så snar med å dømme henne når romanen i seg selv viser frem hvor uheldig det er å stille seg til doms over andre kvinners liv. Mrs. Richardson blir nok med videre på et vis, og det sier kanskje nok om hvordan jeg opplevde denne boka?

“Was she the bird trying to batter its way free, or was she the cage?”

Celeste Ng

Liker du utfordrende damer?

Da kan du lese om Marianne i Normal People, eller Addie i The Invisible Life of Addie LaRue, og du kan møte fantasyheltinnen Bryce. Vil du lære mer om rasisme kan du utforske Why I’m No Longer Talking to White People About Race. På gjensyn 🙂

20 kommentarer

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: