MEN DU SER IKKE SYK UT av Ragnhild Holmås

Humor og håp (med liten h).

Jeg strittet imot tanken på å lese Men Du Ser Ikke Syk Ut da den gikk sin seiersgang på Instagram. Litt fordi jeg har blitt skeptisk til disse superpopulære og «trendy» bøkene, og litt fordi at jeg tenkte at temaet ikke angår meg. Jeg har stor respekt for sykdommen ME som Holmås skriver om, men denne typen personlige historier vekker vanligvis ikke min interesse. Men i høst har jeg selv fått plass under den gøyale paraplyen for folk med usynlige sykdommer. Og da ble behovet for å høre fra noen med erfaringer med følelsene som oppstår i møtet med kronisk sykdom større. Jeg ble nysgjerrig på hva det betyr for en person å leve med en såpass brutal diagnose som ME. Og jeg lurte fælt på hvordan det er mulig å skrive om det på en humoristisk måte. Denne boka er sår og vond men full av humor og håp (med liten h).

Friskhet er en forestilling. Det er det du ser når du ser kronisk syke ute. Det er en forestilling jeg fremfører med glede – frisk er den rollen jeg ønsker meg aller mest. Men du som er publikum, aner ikke hvor mye arbeid som ligger bak forestillingen. Du får aldri se hvordan det ser ut backstage.

RAGNHILD HOLMÅS, Men du ser ikke syk ut

Men du ser ikke syk ut – Ragnhild Holmås (2020)

Holmås har skrevet en fortelling om sine erfaringer fra hun får ME-diagnosen og frem mot et forsøk på aksept. Boka er inndelt i seks deler som beskriver ytre og indre prosesser med titlene «i seng,» «i skjul,» «til reparasjon,» «i full sprint,» «i havari» og «i lyset.» Den er full av små fortellinger, refleksjoner og brutale sannheter pakket inn i svart humor. Vi får møte kjæresten, venninnene og kollegaer, som gir denne sykdomshistorien varme og et personlig preg. Samtidig er boka hardtslående og full av utrivelig statistikk om hva det vil si å være kronisk syk i dagens samfunn. Skam og skyldfølelse er viktige temaer og beskrivelsene av hvordan man lever med det bør treffe alle som leser boka. Funksjonssjåvinisme og fantomfriskhet er nødvendige nyord og sterke motiver for fortellingen til Holmås. Nyord som vi alle bør inkludere i våre ordforråd.


Fordomsfullhet er også en sykdom

Det er vanskelig å kalle dette fornøyelig lesning, men det var øyeåpnende lesning. Fokuset på samfunnets rolle i den sykes liv var det sterkeste for meg. En ting er hvordan Holmås direkte lider av sykdommen, men det er noe helt annet hvordan hele samfunnet plutselig har rett på å mene noe om hennes liv. Og det er skummelt å tenke på hvor nært sykdom er knyttet til moral og verdighet gjennom historien og kulturen. Vi kan alle ta noen ekstra grep, uansett hvor forståelsesfulle vi allerede er. Det er ikke den mest gripende boka jeg har lest, men den vekket mange tanker i meg. Fordommer mot syke mennesker er ødeleggende for oss alle, og jeg er takknemlig for at Holmås orker å ta tak i det. Og jeg er ekstra takknemlig for det hjerteskjærende forordet av Anne-Kat Hærland som satte scenen før vi fikk rundturen backstage.


Sakprosa og selvbiografi

Dette er jo en sjanger jeg liker veldig godt så jeg forstår ikke helt hvorfor jeg strittet så hardt imot. Hvis du lurer på om du skal lese mer sakprosa og dokumentarer så kan du ta en titt på noen av mine anbefalinger HER.


← Forrige innlegg

Neste innlegg →

14 kommentarer

  1. Tänkvärda ord. Takk for smakebiten!

  2. Tack för smakbiten!
    Känner igen boken men har inte läst den än.

  3. Låter som en intressant bok. Har också funderat en hel del på det här med osynliga sjukdomar och alla fördomar man möter då…

    • Forfatteren forteller om det på en god måte synes jeg. Det er relevant for oss alle, både syke og friske. God søndag 🙂

  4. verkligen tänkvärt! kände inte alls till boken. tack för smakebiten!

  5. En bok jag inte kände till. Tack för smakbiten.

  6. Låter intressant och tankeväckande. Tack för smakbiten!

  7. Det är mycket bra att man uppmärksammar sjukdomar som man inte kan se utanpå. Jag hade svår panikångest under flera år, det hämmade mitt liv totalt. Jag behövde tre gånger längre tid att ta mig till jobbet för jag kunde inte sitta på bussen. Det finns många osynliga sjukdomar och man är precis lika sjuk som m man brutit benet. Tack för smakbit, hoppas rätt publik läser boken

    • Ja jeg har selv en sånn sykdom så denne boken traff meg på alle mulige måter. Med fordommer jeg har overfor meg selv og andre. Det er et viktig tema men samtidig en veldig underholdende bok 🙂 God søndag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: