1001 Bøker: MESTEREN OG MARGARITA av Mikhail Bulgakov

Boka som har alt.

Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov har vært en berg-og-dalbane av en leseopplevelse, og det er en sånn rar bok som treffer et rart sted inni meg. Jeg elsker det absurde og usammenhengende rare i bøker. Og denne vekket i tillegg en sterk følelse av nostalgi og minner fra lesesalen i Trondheim. Jeg ville elsket denne om jeg hadde lest den i studietiden. Nå som jeg er småbarnsforelder i full jobb merket jeg at det var utfordrende å gi seg hen til alt det absurde og groteske. Vi har det travelt, vi er effektive, vi er målrettede, og da passer det ikke like godt å lese eksistensialistisk russisk satire. MEN, når jeg først fikk satt meg ned leste jeg fort hundre sider om gangen. Det har vært en fantastisk reise. Kjærligheten er en morder, nakne hekser på kosteskaft, dekapiterte forfattere og magiske pengesedler. You name it, we’ve got it!

Hva ville ditt gode gjøre om det onde ikke eksisterte, og hvordan ville jorden sett ut hvis skygger ville forsvinne fra den?

MIKHAIL BULGAKOV, Mesteren og Margarita

---

---

Annerledeslandet i Mesteren og Margarita

Russisk historie har alltid fascinert meg. Annerledeslandet i Europa, Russland. Det får vi virkelig oppleve gjennom Bulgakovs Mesteren og Margarita. Det er en satire som er så på kanten at det er vanskelig for oss i dag å gjenkjenne samfunnet som beskrives. Men det at boka ble sensurert da den omsider kom ut på 1960-tallet, sier vel sitt. Den har nakne hekser og ublu og umoralske kvinner, den har alkoholiserte kulturmenn, den har Jesus og Judas Iskariot, og en snakkende katt som heter Behemot. Her er det mye å pakke ut, hvis man har tid og lyst.

Hold ut, det blir bedre!

Boka kan virke uoversiktlig i starten og den motstrider seg forsøk på å bli «forstått.» Det er en sånn bok hvor man må gi seg hen til kaoset og akseptere at ikke alt gir mening ved første øyekast. I alt kaoset ligger det skjult små moralfilosofiske perler og vi får et skråblikk på et allerede nokså forunderlig samfunn. Hvis man har lest modernistisk litteratur fra mellomkrigstiden, så kan man gjenkjenne en del elementer. Det gav meg en slags trygghet og noen holdepunkter i lesingen. Vi møter et samfunn og en menneskehet som er så ødelagt av krig og splittelse, at forsøk på å skrive sammenhengende ikke vil lykkes. Alt de har er oppbrudd og kaos. Bulgakov viser frem det vonde og onde i mennesket, noe jeg tenker er passende etter å ha gjennomlevd første verdenskrig, den russiske revolusjonen, og det kommunistiske terrorveldet.

Et ubegripelig mesterstykke

Jeg ser tydelige paralleller gjennom den svært interessante fremstillingen av Jesus siste dager, skrevet i et ateistisk samfunn, og ondskapen som finnes i det kommunistiske Russland. Vi får se hva en ujevn maktfordeling gjør med mennesker. Den romerske staten og den sovjetiske staten er ikke så rent ulike, og vi har dessverre ikke lært så mye på to tusen år. Vi møter alkoholisme, depresjon, utroskap, og vi ser mennesker som er villige til å selge sjela til djevelen for noen øyeblikk med lykke. Mesteren og Margarita er et ubegripelig mesterstykke som ikke leses, men erfares.

Kjærligheten skjøt opp foran oss slik en morder skyter opp av bakken i en bakgate, og den rammet oss begge. Slik rammer lynet, slik rammer tollekniven!

MIKHAIL BULGAKOV, Mesteren og Margarita

---

Videre lesning 🙂

Jeg tenkte mye på at jeg har lyst til å lese The Invisible Life of Addie LaRue igjen mens jeg leste denne, som er en lignende faust-fortelling. Du kan lese hva jeg syntes om den HER. God lesning alle sammen <3