En stor liten bok: OUTLINE av Rachel Cusk

Jeg tiltrekkes umiddelbart av den minimalistiske skrivemåten og strukturen i Outline av Rachel Cusk. Dette er en bok etter mitt hjerte. Den består av samtaler, små gjenfortellinger av hendelser, refleksjoner over livet. Romanen får frem flere perspektiver i tillegg til hovedpersonen. Den inneholder flere livshistorier, på sine snaue 249 sider. Det er imponerende hva Cusk har fått til med så få ord. Men det betyr også at hvert eneste ord er ladd, proppfullt av mening og konnotasjoner. Outline sender deg i så mange retninger i hver eneste vending, uten at man forlater bokas eget lille univers. Familie, kjærlighet og identitet er tematikken vi kretser rundt igjennom fortellingen.

There was no direct road between the two places, just a rambling network of country lanes that looked on the map like tangled illustrations of veins and capillaries in a textbook, so that it made no particular difference which way you went, as long as it was in the generally right direction.

OUTLINE, Rachel Cusk

---

---

Et nettverk av veier

Sitatet jeg har valgt synes jeg er et treffende bilde på denne romanen, både i innhold og form. Jeg synes dette er en moderne og spennende måte å skrive på. Outline gjenspeiler på mange måter hvordan vi tar inn mye informasjon i hverdagen. Og det preger også kapitlene som finner sted på skrivekurset. Jeg er veldig glad i bøker som ikke nødvendigvis følger et lineært hendelsesforløp, men som slynger seg i ulike retninger. Det er bøker som gir assosiasjoner og som krever at leseren skaper noe selv. Tittelen på denne romanen gir en klar indikasjon på hvordan fortellingen er strukturert. Det er nok også en metakommentar til skrivekurset som hovedpersonen holder. Den er et nettverk av veier, hvor alle veiene er like gode så lenge du beveger deg i omtrentlig riktig retning.

Utfordringen med boka er at den kan virke klinisk, fordi den er så sparsommelig. Men jeg opplevde det som en trening for fantasien og en mulighet for refleksjon. Spesielt syntes jeg det som handlet om familie er interessant, fordi kjønnsroller, oppdragelse, og tradisjon ble utforsket på en fin men modig måte. Alle karakterene har sitt unike perspektiv, som også involverer å fortolke andres handlinger og intensjoner. Athen er et nydelig bakteppe for historien, fordi det er en by med en kompleks historie og kultur. Outline er på mange måter et forum for Cusk sine mange karakterer.

Outline gir oss omriss av menneskelighet

De mange fortellingene vi får høre viser oss at det er noe felles menneskelig i oss alle. Følelser vi alle kjenner på, opplevelser vi alle kan relatere til. Vi har alle de samme usikkerhetene, vi går alle igjennom ulike perioder i livet. Og jeg opplevde at Outline forholdt seg nokså nøytral og prøver å ikke beskrive en entydig menneskelige tilstand. Den søker ingen konklusjon om hva det vil si å være forelder eller ektefelle eller forfatter. Den gjør heller ingen forsøk på å representere mennesker eller å være inkluderende, men allikevel så tror jeg at den er det. Jeg har aldri låst barnet mitt i kjelleren, men jeg kan relatere til hjelpeløsheten man føler under toåringens raseriutbrudd. Og det er her jeg mener at Cusk har funnet gullet. Hun tegner opp omriss som kan fylles av oss alle, uansett hvem vi er og hvilke liv vi lever.

---

Liker du denne typen bøker?

Da vil jeg gjerne anbefale yndlingsforfatteren min Paul Auster, noe jeg generelt gjør uansett hvilke omstendigheter. Ellers er jo Drive Your Plow Over the Bones of the Dead enda en av mine favoritter. Og så kan du sjekke ut minimalistisk sci-fi-romantikk med This Is How You Lose the Time War. De neste bøkene på leselista er Everything is Illuminated av Jonathan Safran Foer, samt Piranesi av Susanna Clarke, og jeg håper å få noe av det samme ut av dem!

---