REALLY GOOD, ACTUALLY av Monica Heisey

Veldig bra, eller ganske dårlig, faktisk?

Hvem skulle tro at man kunne skrive en feelgoodroman om skilsmisse? Really Good, Actually greier å være gøyal og lett samtidig som den tar for seg store følelser og store endringer. Maggie er 29 år og i ferd med å skille seg fra John. Og det vil være en overdrivelse å si at hun håndterer det på en god måte. Men hun håndterer det, og det er litt av en reise. Dette er ikke en bok som forklarer leseren noe som helst, men den viser frem Maggie og hennes utfordringer i livet. På godt og vondt. Fortellingen er underholdende, og jeg tror ulike lesere vil sitte igjen med ulike inntrykk, ut fra sine egne erfaringer med forhold og kanskje ekteskap. Det er i de tragikomiske sekvensene hvor vi får oppleve Maggie på sitt aller mest sårbare at jeg liker boka best. Og hennes perspektiv på moderne dating og relasjoner er et friskt pust. Særlig for en som har vært i et forhold i mange år.

One day, she said, and it will surprise you how soon this day will come, but one day you will wake up and feel good. It won’t last long, but then you’ll have another day where you barely remember this abjection, and another, and another, until that’s just your life. But for now, it will be hard. This is the part that’s hard.

REALLY GOOD, ACTUALLY, Monica Heisey

Really Good, Actually – Monica Heisey (2023)

Maggie og John bor i Toronto og har vært sammen siden college. Men det går ikke lang tid etter bryllupet før forholdet faller sammen. Og Maggie er både lei seg, flau og forvirra. Med en solid vennegjeng i ryggen og en jobb innen akademia prøver hun å stable livet sitt på beina igjen. Med mer og mindre suksess. Hun sender kaotiske e-poster til kundeservice, ringer skilsmisseadvokaten dag og natt, og vurderer å skaffe en datingapp. Verden er i kaos og Maggie står ikke like støtt i seg selv som hun forventet. Og når vennene gifter seg, John forsvinner fullstendig ut av livet hennes, og hun møter Simon, blir det å overleve en stor oppgave for den unge kvinnen.


En kvinne på randen

Maggies historie er noe annet enn jeg har lest før, og den romantiserer ingenting. Verken kjærlighet, vennskap, eller selvutvikling. Og fortellingen holder seg til saken, noe jeg liker godt. Vi tar ikke for mange krumspring bort fra skilsmissen og Maggies kaotiske tilværelse og selvbilde. Heisley har fokus på humor og letthet hele veien som skaper driv i fortellingen. Selv om at det blir mørkt av og til, så stoler man alltid på at det ordner seg for Maggie på ett eller annet vis. Karakterene er gjenkjennelige, og de har mye omsorg for hverandre. Og måten vennskapelig støtte fremvises på er også noe annet enn hva jeg har lest før. Maggie strever med å ta imot omsorg og omtanke fra andre, etter hvert som hun går inn i en slags overlevelsesmodus. Dette fører også til konflikter på andre områder av livet.

Vi har alle lest mange fortellinger om kaotiske kvinner i slutten av tjueårene, men denne ga et friskt nytt perspektiv. Innimellom får vi gjenfortalt e-postutvekslinger eller tekstmeldinger, som bryter opp fortellingen og viser frem Maggie fra utsiden, og gir oss noen hint om ting hun selv ikke er klar for å anerkjnne. Og Maggie males absolutt ikke i et rosenrødt lys. Hun formidles ufiltrert til leseren med sin væremåte, kropp, seksualitet, sine relasjoner, forventninger og fremtidshåp. Jeg likte henne selv når jeg ikke likte henne. Denne boka blir god sommerlesning for mange tror jeg.


Mer feelgood?

Jeg har laget en liten samling med anbefalte feelgood-romaner som du kan lese om HER. Det er ikke min favorittsjanger, men det er godt med variasjon i lesingen. I alle fall når det er langhelg og sommervær!


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

8 kommentarer

  1. Den låter ju inte riktigt som feelgood. Fast den kan ju vara bra på andra sätt.

  2. den låter ju intressant. inte riktigt som feelgood. tack för smakebiten!

  3. En feelgood har ju ofta en del svarta stråk och en skilsmässa kan ganska ofta leda till positiva saker också. I alla fall för den part som vill skilja sig…

    • Ja det tenker jeg også. For meg er det feelgood fordi hovedpersonen endelig får muligheten til å bli kjent med seg selv på ekte, og hun er en veldig morsom type 😃

  4. Jag gillar feelgood med lite mörker. Huvudsaken det slutar bra. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *