En bokorms bekjennelser
En bokorms bekjennelser

1001 Bøker: Selvransakelse i SIDDHARTHA av Hermann Hesse

Truly, nothing in the world has occupied my thoughts as much as the Self, this riddle, that I live, that I am one and am separated and different from everybody else, that I am Siddhartha; and about nothing in the world do I know less than about myself, about Siddhartha.

Hermann Hesse

En søken etter Selvet

Selvstendighet og frigjøring er sterke temaer i Siddhartha, utgitt i 1922, skrevet av nobelprisvinnende Hermann Hesse. Boken beskriver en søken etter frigjøring fra konkrete maktforhold i samfunnet og forhold i oss selv som holder oss nede. Det er en sjeleransakelse og en utforskning av buddhistisk filosofi. Det beste og mest utfordrende med korte klassikere som denne er at de som regel er dobbeltbunnet og egentlig handler om noe annet. Og Siddhartha er både en bildungsroman og en metafysisk allegori. Den stiller de virkelig store spørsmålene: Hva er virkeligheten, eksistensen, tiden, livet, skjebnen? Sånne bøker gir meg utrolig mye inspirasjon og driver frem tanker rundt mitt eget liv. Så hvis det er noe du ønsker deg så er denne boken midt i blinken. På beskjedne 117 sider får du mye filosofi for pengene. Og refleksjonene er virkelig tidløse. Relevant i sin egen tid da den kom ut og i oppsvingen den fikk på 1960-tallet. Og etter min mening er den like treffende og tankevekkende i dag. Forfatteren Paolo Coelho sier det best i bokens introduksjon (min oversettelse):

Dens enkle prosa og rebelske karakter gjenspeilet lengselen til en generasjon som søkte en vei ut og bort fra konformiteten, materialismen og den utøvende makt. I en verden hvor vi kunne se myndighetenes mange løgner, og lederes manglende evne til å foreslå ekte alternativer, vokste Siddhartha frem som et symbol; et symbol på de som søker sannheten – deres egen sannhet.

Paolo Coelho

Siddhartha – Hermann Hesse (1922)

Siddhartha er en ung brahmin som reiser hjemmefra for å finne seg selv. Han reiser med vennen Govinda for å finne meningen med livet hos asketene. Der lærer han å tenke, vente og faste. Men da han møter Buddha for å lære fra ham, innser han at det ikke er hans skjebne å leve etter andres lærdom. Han må finne sin egen Sannhet. Og det er ikke gjennom å forsake seg selv i fasting og meditasjon, eller gjennom visdom satt i system. Det er bare å flykte fra Selvet, og en midlertidig tilstand. Og dette er ikke godt nok for den kloke og søkende Siddhartha. Så han reiser videre ut i verden, hvor han møter mennesker som former hans oppfatning av Selvet og eksistensen.


Leseren blir med på reisen og kan velge sin egen vei

Jeg tror at man kan få mye ut av boka gjennom historien og karakterene og visdommen som Siddhartha tilegner seg på reisen. Men hvis man er en litteratur-NERD (som meg) så er boka full av referanser med et tilsynelatende uendelig lag av tolkningsmuligheter. Siddhartha beskriver for eksempel en kvalme som oppstår i ham. Kvalme kan leses som et eksistensialistisk begrep, som for eksempel hos Sartre og Camus, og viser til en opplevelse av meningsløshet. Denne meningsløsheten er også en viktig del av tidsånden da boken ble skrevet, hvor første verdenskrig hadde etterlatt Europa i ruiner og USA hadde sin tapte generasjon. Boken viser også til østlig visdom, som jeg ikke er like kjent med, og historien om Buddha som også het Siddhartha. Fergemannen er en karakter med dype litterære røtter, som vi for eksempel kjenner fra gresk og norrøn mytologi. Og elven er et sterkt symbol, både innen filosofi og litteratur. Kort oppsummert så er det mye å bite i her. Fantastisk og frustrerende.

Mye å ta i, mye å bli glad i

I boken opplever Siddhartha at elven er det perfekte symbolet på livet, uten en egentlig begynnelse eller slutt fordi mennesket ikke kan noe annet enn å være. Tid eksisterer ikke. Og uten frihet er mennesket ingenting. På samme måte slutter boken der den starter, og jeg er usikker på om verken jeg eller Siddhartha egentlig har lært noe om oss selv eller om livet. Men det er kanskje det jeg likte best med boka. At den ikke prøver å selge en fasit, meningen med livet. Den viser frem et mangfold, både som litterær tekst, i fortellingen om Siddhartha, og som filosofisk refleksjon. Her er det mye som skjer og mange muligheter. Boka lar deg som leser lære det du er klar for å lære, oppleve det du er klar for å oppleve. Jeg er sikker på at lesingen vil være en unik opplevelse hver gang. Jeg kommer definitivt til å lese den på nytt. Hundre prosent.


1001 Bøker å lese før du dør

Dette er starten på mitt (udefinerte) prosjekt om å lese flere bøker fra 1001 Bøker-listen. Hvis du har lyst til det samme og kanskje vil prøve deg på litt eldre litteratur så kan Siddhartha være et fint sted å starte. HER kan du se min liste over bøkene jeg allerede har lest. Og HER er et innlegg jeg har skrevet om en annen litt eldre roman. Håpet er jo å være til inspirasjon for andre lesere der ute 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

13 tanker om “1001 Bøker: Selvransakelse i SIDDHARTHA av Hermann Hesse”

%d bloggere liker dette: