1001 Bøker: SLAUGHTERHOUSE FIVE av Kurt Vonnegut

Science fiction eller krigstraume? Ja takk, begge deler!

Jeg har lest mange bøker om andre verdenskrig, og Slaughterhouse Five av Kurt Vonnegut er nok den som skiller seg mest ut. Litt fordi den gir minst mening. Og mest mening. Den stiller spørsmål ved fri vilje, opplevelser av krigstraumer, og verdien av et menneskeliv. Store viktige temaer skrevet med et mørkt humoristisk tilsnitt. Jeg samleste boka med venner, og den største diskusjonen ble hvilken undersjanger boka passer i. Er det science fiction eller er det en representasjon av psykologiske traumer? Hovedkarakteren, Billy Pilgrim, reiser gjennom tiden. Han er «unstuck» og har sett sin egen fødsel og død mange ganger. Han reiser til en planet som heter Tralfamadore hvor han lærer at alt som eksisterer skjer samtidig og bestandig. Personlig opplevde jeg at det er en bok som utforsker hvordan selvet preges av krigstraumer. Hva skjer når du ikke lenger kan kontrollere hvor, når eller hvem du er?

The listlessness concealed a mind which was fizzing and flashing thrillingly. It was preparing letters and lectures about the flying saucers, the negligibility of death and the true nature of time.

Kurt Vonnegut

Slaughterhouse Five – Kurt Vonnegut (1969)

Billy Pilgrim er en øyelege fra Ilium, New York. Han er en tidligere infanterist og krigsfange under andre verdenskrig, og han reiser ukontrollert gjennom tid og rom. Fortellingen dreier seg om hans liv og særlig forløpet til tiden som krigsfange i Dresden. Innimellom reiser Billy til planeten Tralfalmadore hvor han også lever i et fengsel, i form av en zoo med et menneskehabitat. I Ilium er han gift og har en datter, og der han en dag er en senil enkemann våkner han den neste på landeveien inn mot Dresden. Hendelsene fra krigen kan sies å være selvbiografiske, men selve romanen er umulig å definere inn i en sjanger eller ett enkelt hendelsesforløp.


En ikke-lineær selvforståelse

Jeg er en skikkelig historienerd og som også digger sci-fi, men jeg har aldri lest noe som dette før. Slaughterhouse Five er en utrolig spennende roman og kan være hva som helst, avhengig av hvem som leser. For meg er boken en utforskning av hvordan traumatiske opplevelser ikke oppfattes eller bearbeides lineært, men i Billys tilfelle gjennom en slags tidsreisende romvesen-fantasi. Jeg leste tidsreisene og turene til Tralfamadore en slags allegori over hvordan Billy oppfatter seg selv når traumene trigges. Som en slags transe. I fengselet i Tralfamadore er han fullstendig hjelpeløs og han slipper å forholde seg til verken livet eller døden. Han trenger ikke forholde seg til tidens forløp, verken fortid eller fremtid. Og han trenger ikke forholde seg til egne traumer.

En viljeløs karakter

«So it goes» gjentar Billy som et slags mantra der han føres igjennom historien. All handlekraften ligger i de andre karakterene, mens ting bare skjer med Billy. Han tar veldig få egne valg. Noe som kan oppleves befriende når du lever i et fengsel, både bokstavelig og metaforisk. Dette er Billys måte å skape mening av et stort traume, en tragedie i livet. Mange har foreslått denne boken som Vonneguts forsøk på å bearbeide sine traumer fra krigen. Men selv om at jeg lener mot en mindre bokstavelig lesning av romanen så er det fullt mulig å lese den som en sci-fi-roman om en mann som kan reise gjennom tid og rom. En mann som opplever sin egen menneskelighet i en slik fragmentert virkelighetserfaring.

Det er derfor denne boka er så bra – fordi den er alt dette samtidig. Den er litt som livet på Tralfamadore, hvor alt eksisterer samtidig hele tiden!

Listen: Billy Pilgrim has come unstuck in time. Billy has gone to sleep a senile widower and awakened on his wedding day. He has walked trough a door in 1955 and come out another in 1941. He has gone back trough that door to find himself in 1963. He has seen his birth and death many times, he says, and pays random visits to all the events in between. He says. Billy is spastic in time, has no control over where he is going next, and the trips aren’t necessarily fun. He is in a constant state of stage fright, he says, because he never knows what part of his life he is going to have to act in next.

Kurt vonnegut

Lyst på anbefalinger?

Jeg har skrevet om en av mine favorittbøker om temaet, nemlig EAST WEST STREET som er en dokumentar av Philippe Sands. Klikk gjerne på lenken og les. Ellers finnes det jo utallige bøker som dreier seg om andre verdenskrig eller inkluderer elementer fra krigen og dens ettervirkninger. Jeg har lest en del, fordi de vekker en undring i meg over hva det vil si å være menneske. Vonnegut utforsker det på det mest bisarre vis i sin roman, men man kan lese er mer tradisjonelt forløp i Ken Folletts bøker om menneskene i Europa på 1900-tallet, spesielt Winter of the World. Stephen Frys Making History er en helt annerledes type sci-fi-komedie, men utrolig morsom. Mens De Velvillige av Jonathan Littell er mye mer bokstavelig. Jeg gleder meg fryktelig til å lese om Stalin, ettersom jeg finner det russiske perspektivet på krigshistorien veldig fascinerende. Dette temaet finner jeg uendelig fascinerende, men setter (motvillig) punktum her.


GOD SØNDAG TIL ALLE DERE FANTASTISKE LESERE!


← Forrige innlegg

Neste innlegg →

11 kommentarer

  1. Tack för smakbiten! Den har jag läst.

  2. Slaughter House 5 er på min Topp 5 liste. Etter at jeg leste den som ung har alle bøker blitt sammenlignet med denne. Kurt Vonnegut kunne det med sjangermix. Fin omtale!
    So it goes

    • Takk 🙂 Den var utrolig kul og rar. Jeg skal lese mer av Vonnegut!

  3. Det här är ju en riktig klassiker, som jag tyvärr inte läst. Kanske dags nu? Tack för smakbit

  4. Det er en stund siden jeg leste Slaughterhouse Five, men jeg husker at jeg likte den virkelig godt.
    Ha en riktig fin søndagskveld!

    • Den er veldig interessant og spennende! God søndag 🙂

  5. Den har jag inte läst trots att jag funderat på det åtskilliga gånger. Tack för smakbiten.

    • Jeg likte den veldig godt! Den er virkelig verdt å lese 🙂

  6. den läste jag för väldigt många år sedan och var mycket förtjust i. en kultförfattare. tack för smakebit och påminnelse!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: