WHERE THE CRAWDADS SING av Delia Owens

Nydelige Kya Clark er alt jeg trenger i livet!

Dette er den VAKRE historien om Kya som vokser opp blant måker, hegrer og kreps, utenfor en liten fiskelandsby i USA. Hun er vill og fri og en av de mest spennende karakterene jeg har lest om på lenge. Da jeg først startet på Where the Crawdads Sing var jeg litt bekymret for hva slags bok det var. Natur og inderlighet er for meg store fallgruver i litteraturen, fordi det lett blir for mye. Det tok noen sider før jeg landet i historien og våget å slippe meg løs. Og da elsket jeg den. Jeg elsket Kyas perspektiv på livet og hennes opplevelse av verden. Denne boka er helt klart en av mine favoritter fra i år, men jeg sliter med å sette fingeren på hva som fikk meg til å elske den. Kanskje det er Kya som gir meg varme følelser, eller beskrivelsene av sumplandskapet som hun elsker så høyt. Kanskje det er mysteriet som vi blir kastet inn i. Eller kanskje det er den nydelige kjærlighetshistorien som utspiller seg mellom Kya og gutten som lærer henne å lese.

She knew the years of isolation had altered her behavior until she was different from others, but it wasn’t her fault she’d been alone. Most of what she knew, she’d learned from the wild. Nature had nurtured, tutored, and protected her when no one else would.

Where the Crawdads Sing, Delia Owens

Where the Crawdads Sing – Delia Owens (2018)

Kya Clark er et barn når vi først møter henne i 1952, boende i et falleferdig skur sammen med familien. De er lutfattige og faren er voldelig, og en etter en reiser familiemedlemmene fra skuret og forsvinner ut av Kyas liv. Men Kya vokser opp i sumpen, og med bare en dags skolegang under beltet blir hun ekspert på natur- og fuglelivet i området. Alle i landsbyen vet hvem den ville og uhåndgripelige «sumpjenta» er. Og da anstendige og populære Chase Andrews blir funnet død i 1969 så retter alles øyne seg mot sumpjenta Kya. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid mens hendelser som leder opp mot Andrews’ død blir avdekket. Vi følger Kya gjennom oppveksten, når hun oppdager seg selv og når hun oppdager kjærligheten. Og vi bevitner hvordan hun lærer seg å leve i pakt med naturen, med samfunnet, og ikke minst med seg selv.


En ode til kjærligheten

Selvoppdagelsen som Kya gjør var det jeg likte aller best med boka. Vi får se hvordan hun oppdager seg selv i sammenheng med en familie som forlater henne, med et nærmiljø som ikke forstår henne, i et liv preget av ensomhet og isolasjon. Kya lengter etter andre mennesker, men hun er redd for hva det betyr å være sammen med andre. Beskrivelsene av de emosjonelle relasjonene hun bygger til de som aksepterer henne er helt nydelige. Kjærlighetshistorien er rørende. Både i seg selv, og hvordan den settes i sammenheng med Kyas relasjon til naturen. Jeg har lyst til å lese boka en gang til og anbefaler den til alle som vil høre. Da jeg nærmet meg slutten måtte jeg spare, fordi jeg ville ikke at opplevelsen skulle være over.

Denne boka har alt man kan ønske seg. Et mysterium, stor kjærlighet, familiedrama, oppvekst, lengsel og storslått natur. Når jeg prøver å skrive om Where the Crawdads Sing så blir det bare babbel, fordi fortellingen rørte noe hos meg som det er vanskelig å sette fingeren på. Den gav meg varme følelser og alt føltes riktig. Slutten var helt perfekt. Hvis noen av dere har lest den, fortell meg gjerne hva dere syntes. Hvis dere ikke har lest den håper jeg at dere tar dere tid til å bli kjent med Kya og fuglene hennes.

There are some who can live without wild things, and some who cannot.

Where the Crawdads Sing, Delia Owens

Jeg elsker kjærlighetshistorier!

og ønsker meg veldig anbefalinger på romantiske fortellinger som ikke faller innunder den klassiske romance-sjangeren. Elsker det også, men finnes det noe som ligner mer på denne? Anyone? Hvis du lurer på hva slags kjærlighetsfortellinger jeg liker så kan du lese det jeg har skrevet om for eksempel At Swim Two Boys, eller The Invisible Life of Addie LaRue. Enjoy!


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

10 kommentarer

  1. jag var väldigt förtjust i den här boken. inte minst för den ovanliga miljön tack för smakebiten!

  2. Jeg har hørt flere enn deg som virkelig liker denne boken. Men jeg har ikke lest den selv. Jeg er ikke helt sikker på om det er min type bok 🙂
    Ha en riktig fin søndag!

    • Da jeg starta så tenkte jeg «å nei er det en sånn bok,» men da jeg kom inn i det skjønte jeg at jeg tok feil fordi jeg ELSKET den 🙂 god søndag!

  3. Jag tyckte mycket om den här boken, men mest beroende på de fantastiska naturskildringarna.

    • Ja det var utrolig fint. Gode naturskildringer som er godt integrert i fortellingen er sjeldne og nydelig 🙂

  4. Jag har inte läst den än men kanske någon gång.

  5. Jag blev helt tagen av den här romanen, kunde inte sluta läsa innan sista sistan var färdig. Tack för påminnelsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *