Høylytte THE SILENCE OF THE GIRLS av Pat Barker

En ny sang fra Briseis

Jeg likte veldig godt perspektivet, tonen og fortellerstemmen i The Silence of the Girls. Hovedpersonen Briseis er en karakter som engasjerer meg. Samtidig så er det en roman det var vanskelig for meg å fordype seg i, fordi jeg vet at det går fra vondt til verre uten at det blir bedre igjen. Fortellingen er basert på Homers Iliaden og den lange kampen om Troja. Men her får vi kvinnenes perspektiv fortalt av Briseis, den trojanske slaven til selveste Akilles. Det er en detaljert og vakkert fortalt historie om grusomhet på grusomhet. Forfatter Pat Barker løfter frem en viktig stemme som føles troverdig. Briseis kommer med et knusende tilsvar til alt vi har hørt om de legendariske heltene og deres såkalte heltedåder.

Yes, the death of young men in battle is a tragedy – I’d lost four brothers, I didn’t need anybody to tell me that. A tragedy worthy of any number of laments – but theirs is not the worst fate. I looked at Andromache, who’d have to live the rest of her amputated life as a slave, and I thought: We need a new song. 

THE SILENCE OF THE GIRLS, Pat Barker

The Silence of the Girls – Pat Barker (2018)

Vi møter Briseis idet hjembyen hennes Lyrnessus blir ransaket av grekerne. Briseis er gift med kongen og blir vitne til massakren, og tas deretter som slave til den greske leiren. Hun regnes som verdifull og vakker og blir derfor gitt til Akilles. Dermed bevitner hun krigen om Troja på nært hold, fra huset til Akilles og Patroklus. Leseren får innsikt i hennes indre konflikter, hennes selvoppholdelsesdrift under forferdelige levekår, og hennes relasjoner med de andre kvinnene i leiren. Vi følger historien slik vi kjenner den fra Iliaden, men denne boka er det motsatte av den tidligere fremvisningen av heltemotet og storheten til menn. Vi får høre sannheten fra de hittil tause kvinnene.


Briseis tar sin rettmessige plass

Som et karakterportrett av Briseis vil jeg si at romanen er uovertruffen. For et sammensatt menneske hun er, og for en intens opplevelse det er å følge hennes historie. Nesten for intenst. Det er en slags stille intensitet, fordi det er helt tydelig at Briseis ikke har noen stemme. Hun blir ikke sett på som et menneske på samme måte som mennene. Dette er jo ikke nytt for oss som leser bøker, at de store fortellingene tilhører menn. Og jeg opplever det som en liten seier at disse kvinnene endelig får plass. Forfatteren har gjort et solid arbeid og det er noe poetisk ved smerten og usynligheten som Briseis lever med hver dag.

Ulykkelig på godt og vondt

Jeg elsker ærligheten i historien. Det er noe av det aller beste og en viktig del av premisset for romanen. Det kommer noen nydelige refleksjoner ut av det. Samtidig gjør det oppbygningen av fortellingen en smule utfordrende. Det er kanskje gammeldags av meg å ønske meg en forløsning i slutten av historien. Det trenger ikke nødvendigvis å være en klassisk lykkelig slutt. Men i det minste en følelse av lettelse. Katarsis, ikke sant. Det fikk ikke jeg av denne boka. Briseis er slaven til Akilles, som vi vet dør i krigen. Så hvor bra kan det gå? Ikke så bra, det kan jeg si uten å avsløre for mye. Det er hva jeg liker best og samtidig dårligst med The Silence of the Girls. Historien forutbestemt til å få en tragisk slutt idet Akilles møter sin tragiske slutt.

The Silence of the Girls og fortellingen om Briseis er en spennende, korrekt og hjerteskjærende historie som har ventet i over to tusen år på å bli fortalt. Vi trenger flere stemmer som Briseis sin i den litterære kanon. Det er på tide. Og Pat Barker gjør en formidabel jobb med å fortelle den. Forfatteren følger opp temaet med boka The Women of Troy som jeg gleder meg til å lese. For en forfatter, for et tema, og ikke minst – for noen fantastiske kvinner!  

So many pebbles on that beach—millions—all of them worn smooth by the sea’s relentless grinding, but not this one. This one had stayed sharp.

THE SILENCE OF THE GIRLS, Pat Barker

Mer?

Hvis dette temaet interesserer flere enn meg så har jeg skrevet om Madeline Millers bøker fra det samme universet. Særlig Circe innehar det samme perspektivet, med en kvinne som endelig får fortelle sin egen historie.

Takk for at dere besøker Lesekunst alle sammen <3


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

12 kommentarer

  1. Moderna “spinoffs” på klassiska historier brukar jag undvika. Men ibland kan det ju bli bra, så antagligen missar jag något.

    • Skjønner det. Det er jo ikke så veldig originalt. Dette er den samme historien med en annen hovedperson. Men den er utrolig fin må jeg si 🙂

  2. tyckte mycket om Flickornas tystnad. den gav mig dessutom anledning att repetera lite historia. tack för smakebit och påminnelse!

  3. Jag har läst två böcker av Barker: En annan värld, och Border Crossing.
    Den här är för svår för mig då jag inte är bevandrad i antikens berättelser.
    Tack för smakbit

    • Jeg tror man kan lese den uten å kjenne til Iliaden og den historien, men det hjelper å være interessert i temaet 🙂 God søndag.

  4. Tack för smakbiten! Känner till boken, men inbillar mig att den inte är något för mig. 😉

  5. Den vill jag läsa. Frågan är bara när… Tack för smakbiten!

  6. Intressant med ett annat perspektiv. Takk for smakebiten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.