Lynskarpe TRAIL OF LIGHTNING av Rebecca Roanhorse

These Diné know the old stories sung by the hataałii, the ancient legends of monsters and the heroes who slew them, even before the monsters rose up out of legend to steal village children from their beds. And now they are looking to me to be their hero.

Rebecca Roanhorse

Det jeg liker best med post-apokalyptiske fortellinger er at samfunnet kan være akkurat hva forfatteren vil. Samtidig så eksisterer fortellingen og leseren sammen i en større historisk kontekst. Når leseren møter Maggie er hun alene, bevæpnet med kniv og hagle. Folk i området har ikke all verdens tiltro til hennes ferdigheter. Etter hvert får hun hjelp fra Kai Arviso som er en form for medisinmann, men også en kjekk og sjarmerende ung friskus. (Og hvem liker ikke sånne, am I right?) Sammen setter de seg i Maggies gamle Chevy og kjører ut på søken etter informasjon som kan hjelpe dem i jakten på en ny type monster som ingen har sett tidligere. Da jeg åpnet Trail of Lightning så jeg uendelig med muligheter. Jeg så en kompleks hovedkarakter med et stort utviklingspotensial, i et landskap fullt av legender og mysterier.


Trail of Lightning – Rebecca Roanhorse (2018)

Hovedpersonen i Trail of Lightning er monsterjegeren Maggie Hoskie. Hun bor og jakter i Dinétah, som var et Navajo-reservat før store deler av USA går under som følge av «the Big Water.» Samfunnet har kollapset under en klimakatastrofe og folk organiserer seg så godt de kan med ressursene de har tilgjengelig. Dette har ført til en oppblomstring i Dinétah, både av naturlige ressurser blant menneskene som bor der, i tillegg til et inntog av overnaturlige monstre. Maggie har fått sin opplæring fra en legendarisk og udødelig monsterjeger, og hun har selv overnaturlige evner. Fortellingen starter med at Maggie skal ut for å finne en savnet jente, men oppdager mer enn hun noensinne forventet.


På monsterjakt gjennom amerikanske legender

Boken fremstår som en spennende sammenkobling av myter og historie tilhørende den amerikanske urbefolkningen. Da jeg oppdaget at det allerede har kommet en bok til i serien ble jeg veldig glad. Det er en stund siden jeg har gledet meg så mye til å komme videre i en historie, samtidig som jeg vil ta det rolig for å få opplevelsen til å vare så lenge som mulig. Allerede på side ti fikk jeg følelsen av at jeg var i starten av en fengslende reise full av stemmer som jeg ikke kjenner så mye til, men som jeg vet at jeg trenger å høre. Alt ligger til rette for at Maggies ferd i «the Sixth World» kommer til å bli legendarisk.

He told me I had some of that evil in me, that I’d been touched by what happened the night he found me. And that it manifested as K’aahanáanii, and it made me strong, made me vicious when I needed to be. But it was a narrow road I walked. I had to be vigilant to let it grow, not to feed it unnecessarily. Because my fate wasn’t decided yet. I could be a monsterslayer, or I could be a monster.

Rebecca Roanhorse
Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

8 kommentarer

  1. En okänd bok för mig. Tack för smakbiten.

  2. låter som en fantasifull bok. kul när en hittar en serie där en längtar efter nästa del. kände inte till varken författarnamn eller titel eller serie. tack för smakebiten!

    • Jeg er ganske ny når det kommer til fantasylitteratur og da blir det en del «hit or miss» når jeg velger bøker. Men denne virker veldig lovende. Takk for at du leser 🙂

  3. Tack för smakbiten.
    Postapokalyptiska berättelser är inte riktigt min grej, men spännande med böcker man inte känner till.

    • Ja, det var et rent lykketreff at jeg kjøpte den! Takk for at du leser 🙂

  4. I could be a monsterslayer or I could be a monster … vekker nysgjerrigheten. Enig med deg i at mye av det som er spennende med postapokalyptiske historier er hvordan forfatteren viser oss sin verden og sin fantasi.
    Ut fra det du skrev kan jeg se det for meg som en film. Helt klart nysgjerrig på denne 🙂

    • Da jeg lette etter anbefalte fantasy-romaner på nettet så stod det om denne at den burde vært en TV-serie. Så du er ikke den eneste som tenker det! Så gøy å kunne vekke litt nysgjerrighet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *