«Poison,» he gasped. «In the tea. Please, Starred One. Help me.»

C.L. Polk, Witchmark

Witchmark – C.L. Polk (2018)

Witchmark er en fantasyroman sentrert rundt Doktor Miles Singer, en trollmann i skjul etter å ha rømt hjemmefra som ungdom. Han er utdannet kirurg i militæret og nå krigsveteran. Når vi møter Miles jobber han som psykiater på et veteransykehus i byen Kingston. Han må holde sine magiske evner skjult for alle rundt seg, fordi trollmenn og hekser blir ansett som farlige og sendes på asyl. Miles fokuserer på å hjelpe andre veteraner gjennom psykiatrien, og han er på nippet til å avdekke ugler i mosen. En kveld møter han en herremann utenfor sykehuset, bærende på en akuttpasient. Pasienten kjenner til Miles’ hemmelighet og kaller ham Starred One. Det siste pasient Nick Elliot sier før han dør er at han har blitt forgiftet. Og Miles er den eneste som kan hjelpe.

En ujevn opplevelse

Det tok meg tid å finne ut av hva jeg tenker om denne boken, fordi den etterlot en del motstridende inntrykk. Fortellingen fungerer, plotet er interessant, og det er flere tråder som går parallelt og møtes på slutten. Men karakterene er flate, så kjærlighetshistorien og overraskelsene engasjerer meg ikke. Doktor Miles Singer er pregløs og litt vinglete. Det til tross for at han står i sentrum for et drapsmysterium, en mulig konspirasjon, og en forelskelse som han prøver å beskytte seg fra. Søsteren til Miles fremstår også som en sammensatt person med store indre konflikter. Men vi får egentlig ikke vite så mye om henne. Det er så mye her som kunne blitt bra, men så lar forfatteren mye være uforløst. For eksempel Miles’ far Sir Christopher, som utfordrer Miles’ selvstendighet og hans syn på moral og fri vilje.

Urealisert potensiale

Her ulmer det mange spennende etiske spørsmål om arv og miljø, klasseskiller, og hva fremskritt kan koste et samfunn. Men det sier vel noe at min opplevelse av boka handler mest om det jeg ikke har lest. Problemet for meg ligger nok i fortellingens tempo, fordi det tillater ikke leseren å dvele ved noen av øyeblikkene. Det kommer møysommelige beskrivelser av klesplagg, røykevaner og omgivelser som ikke har noe med historien å gjøre. Mens i de store scenene kastes du rett inn i dramatikken. Og du rives like raskt ut igjen. Witchmark er første bok i en serie, så jeg har et håp om at forfatteren tar det hele et steg videre i neste bok.

«His power welled inside me. I had to check to make sure I wasn’t spilling light every time I moved. What had he done to me? I scrambled to my feet and tried to lift Nick Elliot’s body. Robin stared over my shoulder. ‘Sir? What are you doing in here?’ Cold fear prickled down my back. Mr Hunter stood behind me, tucked into the corner where he’d seen and heard everything. »

C. L. Polk
Del innlegget: