Håpefulle YOUNG MUNGO av Douglas Stuart

Mungo i mitt hjerte

Da jeg endelig fikk hendene mine på Douglas Stuarts nye roman så tok den plass fremst i køen på min lange leseliste. Young Mungo var alt jeg forventet og mer til. Den eksisterer i samme univers som Stuarts fantastiske Shuggie Bain, og viser frem enda flere dypt tragiske skjebner på østkanten i Glasgow. Jeg setter pris på en god tragedie. Den må være poetisk, bittersøt og den må skape gjenklang, noe Stuart mestrer med glans. Jeg er ikke en spesielt lettrørt person, men Young Mungo røsket i hjertetrådene mine igjennom hele historien. Mungo er en karakter som er håpefull men realistisk, så langt en 15-åring kan være realistisk. Han har oddsene mot seg, men han er ikke villig til å gi opp. Dette manifesterer seg på mer enn en måte. Historien er både trist og forargende til tider, og den beskriver traumatiske opplevelser fra et tenåringsperspektiv. Men den blir aldri deprimerende. I alle fall ikke for meg.

Mungo’s capacity for love frustrated her. His loving wasn’t selflessness; he simply couldn’t help it. Mo-Maw needed so little and he produced too much, so much that it all seemed a horrible waste. It was a harvest no one had seeded and it blossomed from a vine that no one had tended. It should have withered years ago, like hers had, like Hamish’s had. Yet Mungo had all this love to give and lay about him like ripened fruit and nobody bothered to gather it up.

DOUGLAS STUART, Young Mungo

Young Mungo – Douglas Stuart (2022)

Mungo er en femten år gammel gutt som vokser opp i Glasgow med en alkoholisert mor, den omsorgsfulle storesøsteren Jodie og storebroren Hamish som er en voldelig gjengleder. Vold, vanskjøtsel og ensomhet er en del av hverdagen. Mungo og familien hans vet at han er annerledes enn de andre guttene. Myk og unnvikende, men av uforståelige grunner full av kjærlighet. Når vi møter ham er han på fisketur med to menn som har fått i oppdrag å manne ham opp. Leseren blir kjent med Mungo på ferden gjennom det ville skotske landskapet, og gjennom tilbakeblikk til familielivet i leiligheten på Glasgows nedslitte østkant. Lyspunktet i hverdagen hans blir etter hvert seksten år gamle James som Mungo møter i nabolaget. Sammen oppdager de hverandre og Mungo oppdager seg selv, noe som får store konsekvenser.


Vond kjærlighet

Boka er en oppvekstroman og det gjør litt ekstra vondt å lese om barn og ungdommer som har det vanskelig. Den er vond å lese, det er ingen annen måte å beskrive det på. Mungo er en myk homofil gutt som prøver å unnslippe et hardt gjengmiljø. Livet hans er preget av vold, trusler og omsorgssvikt. Men allikevel så er fortellingen full av lyspunkter. Et av dem er Stuarts nydelige språkføring og bruken av dialekt for å levendegjøre karakterene. Hver gang Mungo svarer mibbe istedenfor maybe, eller fitba istedenfor football, så blir jeg litt varm inni meg. Mungos betingelsesløse kjærlighet for moren og søsteren er både nydelig og veldig frustrerende. Men når han møter et menneske som vil ta imot all kjærligheten han har å gi, så oppstår det magi. Det er forbudt kjærlighet, ikke bare fordi de er to gutter, men også fordi den ene er protestant og den andre katolikk.

Mungo + James

Når Mungo ser James i vinduet i huset sitt på den andre siden av gata, så tenker jeg på Romeo og Julie. Etter hvert skjønner vi at Mungo har blitt forvist ut i skogen for å bli mer maskulin. Da tenker jeg også på Romeo og Julie. Og når James sier til Mungo at han ikke kan tilgi ham hvis blir med i slåsskampen mellom de krigende protestantiske og katolske gjengene, så tenker jeg på Romeo og Julie. Det er noe helt spesielt med historier om ung kjærlighet, fordi den er så kaotisk og allestedsværende. Jeg er en av dem som aldri kunne tenkt meg å være femten år igjen. Men hvem trenger vel det når vi har forfattere som skildrer det med en sånn gripende presisjon som Stuart.

Store liv i en veldig liten verden

Vi blir også kjent med søsknene til Mungo, som er selvstendige karakterer med egne perspektiver. Og de er ikke der for å belyse Mungo som karakter, men for å male et større og mer levende bilde av samfunnet. Jeg ble spesielt glad i søsteren Jodie. Det var forfriskende å se en god kvinnelig karakter i en verden som ikke setter pris på kvinner. Broren Hamish var vanskeligere å få grep om. Han blir en slags personifikasjon av machokulturen som fremdeles lever i beste velgående i mange høyt utviklede samfunn. Moren Mo-Maw er et kapittel for seg selv og et godt eksempel på hvorfor vi alltid må kjempe for kvinners rettigheter. Mo-Maw hadde aldri en reell sjanse til å bli noe mer enn hva hun er. Kjærligheten hun har for barna sine er problematisk og en spennende tematikk i fortellingen.

Boka heter Young Mungo, men handler like mye om familien og samfunnet som former ham som det gjør om Mungo selv. Hvis man forventer en sjarmerende kjærlighetshistorie fordi den inneholder en romanse og kjærlighet som tematikk, så kan jeg trygt si at det ikke er hva Douglas Stuart driver med. Men hvis du forventer en god, hjerteskjærende og til tider veldig spennende bok, så vil Young Mungo innfri på alle punkter. Jeg kan helhjertet anbefale alle der ute å ta seg tid til å bli kjent med Mungo, fordi han er en skikkelig fin fyr.


Liker du også tragedier?

Da kan du plukke opp for eksempel Stuarts debutroman Shuggie Bain, Tarrts The Secret History, O’Farrells Hamnet, eller kanskje Millers The Song of Achilles.

Er du på jakt eller LGBTQI+-relatert lesestoff så kan du trykke HER!


Del innlegget:

← Forrige innlegg

Neste innlegg →

12 kommentarer

  1. har inte läst den första ännu, men förr eller senare blir det Douglas Stuarts tur.
    tack för smakebiten!

  2. Jag läste Shuggie Bain med stor behållning, men mitt hjärta grät. Har sett denna titel också, men tror inte jag för tillfället är mogen att läsa ännu en så tragisk berättelse, hur autentisk den än är. Tack för smakbit

    • Jeg skjønner, det kan være vondt å lese for veldig mange. God søndag 🙂

  3. Vilken sorglig smakbit. Att ha så mycket kärlek och ingen som tar emot den. Stackars pojke.

    • Ja det er trist. Men han finner en som kan og vil ta imot heldigvis. Vi får se litt ren lykke også 🙂

  4. Shuggie Bain har jag läst, så bra, stark. Inte läst denna, så mycket en vill läsa, blir kanske någon gång framöver. Tack för smakbiten!

    • Ja det er mye. Håper du får tid til å lese denne snart! God søndag 🙂

  5. Jag var lite besviken på Shuggie Bain, men jag tror jag ska läsa den här ändå. Tack för smakbit.

  6. Tack för smakbiten. Inte läst något av den författaren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.